Forskningsmuligheter ved HSR

HSR har over mange år hatt forskningsengasjerte leger. Lengst historikk har en innen revmatologi, der både klinisk forskning og registerforskning har lange tradisjoner og det pågår nå revmatologisk forskning både på PhD- og postdoc nivå. Gjennom et nylig seminar ble muligheter og rammer for forskning og forbedringsarbeid ved HSR belyst.

Publisert 31.10.2022
Deltagere ved HSRs forskningsseminar
Deltagere ved HSRs forskningsseminar i oktober 2022

​​De senere årene har sykehuset hatt økende forskningsaktivitet også innen revmakirurgi/ortopedi, der sykehuset har fått et stort nasjonalt og internasjonalt nettverk som understøtter det lokale kompetansemiljøet. Innen det ortopediske fagmiljøet foregår det både kliniske forsknings-studier så vel som registerforskning, samt at fagfolk har gjort mindre medisinske studier lokalt.

Ved sykehusets 3. medisinske fagområde, hud- og veneriske sykdommer, har man så langt vektlagt å bygge kompetanse i førstelinjen, men også der er det i gang prosjekter innen forskning. 

Innen områder som rehabilitering, ergoterapi, fysioterapi og sykepleie er også sykehuset åpne for forskningsprosjekter, gjerne i samarbeid med andre institusjoner. Flere av våre terapeuter er engasjert i pågående forskningsarbeid. Helsesekretærer bidrar i prosesser knyttet til uttrekk av data.

Finansielt har HSR flere muligheter for å bistå medarbeidere som ønsker å starte med forskning. En stor mulighet ligger i Haugesund Sanitetsforenings Forskningsfond, som allerede har bidratt til 2 phd-studier og flere stimuleringsstipend, samt at det kan innvilges støtte til postdoc-studier og individuelle prosjekter. I tillegg kan forskningsveiledere ved sykehuset bistå medarbeidere i å søke midler fra eksterne kilder på ulike nivå.

2 store forskningsprosjekter i gang

Allerede i 2017/2018 begynte overlege, nå avdelingsoverlege, Øystein Skåden forarbeidene til en forskningsstudie innen kneproteseter, og i 2020 startet en 3-delt phd-studie som

  • sammenligner frekvens for behov av revisjoner knyttet til to Varianter av Oxford uniprotese
  • samler registerdata knyttet til computernavigerte proteseoperasjoner
    og
  • en randomisert studie som sammenligner resultater etter bruk av robotisert computernavigasjon og konvensjonell teknikk ved kneprotesekirurgi

Innen revmatologi fullførte i 2020 overlege Lene K. Brekke en phd-studie innen kjempecellearteritt. Denne bygges det nå videre på gjennom en phd-studie ledet av lege i spesialisering (LIS) Hans Kristian Skaug i samarbeid med fagmiljøer på Sørlandet, Østlandet og i Bergen. Målet er gjennom 4 artikler å belyse

  • utviklingen av forekomst av kjempecellearteritt i perioden 2013-2020 
  • ev. forskjeller i sykdomsforløp og behandling mellom de ulike sykdoms-undergruppene (kraniell, ikke-kraniell eller blandet kjempecellearteritt)
  • forekomst av følgesykdommer som hjerte-/karsykdommer og diabetes
    og
  • hvordan sykdom og behandling påvirker pasientenes livskvalitet

Kvalitet i alle ledd – også personvernet

Det er svært viktig at forskning foregår innen faglige og etiske rammer. Det omfatter også personvernet som sikrer at pasienters integritet blir ivaretatt på en fullgod måte.

Sykehusets personvernombud, Espen Garmannslund, støtter sykehuset med sin kompetanse om regelverket som gjelder for personvern. Han gir råd og bidrar med nødvendige avklaringer knyttet til personvern i både forskning og internt kvalitetsarbeid. På den måten får man god støtte i hvordan man må tenke personvern og forberede sine prosjekter for at også personvernet skal være ivaretatt.

Kvalitet i alle ledd – Gjennom systematisk arbeid

Forbedringskunnskap er et viktig supplement til profesjonskunnskap. Sammen kan man jobbe effektivt, systematisk og kontinuerlig med å forbedre helsetjenesten. 

Det er viktig å forstå og redusere variasjon som observeres i en prosess og forbedre resultatene til ønsket nivå. For å identifisere variasjon og forbedringsområder, er det viktig med målinger. Gjennom statistikk og bruk av målinger kan man følge utvikling innen prioritert område og se om gjennomførte tiltak fører til ønsket forbedring.

Måling alene er ikke tilstrekkelig for forbedring, men er et av nøkkeltrinnene i forbedringsmodellen. Den viktigeste og mest avgjørende faktor for forbedring er å analysere egne data over tid. Jobb gjerne i team ettersom studier viser at teamarbeid gir gode resultater ift implementering av ny kunnskap.

Illustrasjon av PDSA-sirkelen
PDSA-sirkelen er en sentral modell for planlegging og gjennomføring av forbedringsarbeid. Den er et godt verktøy for å teste mulige løsninger for deretter å implementere tiltak som viser seg å være effektive. 

PDSA-sirkelen er forøvrig også i bruk knyttet til internrevisjoner i HSR og Rehabilitering Vest.

Kvalitet i alle ledd – basert på nasjonale standarder

HSR bidrar til 5 av 58 nasjonale kvalitetsregistre innen helse. Analysene vi kan få ut av de nasjonale kvalitetsregistrene er viktige for å evaluere resultater og se hvor vi kan bli bedre.

Alle nasjonale kvalitetsregistre har utgangspunkt i sine spesifikke fagmiljø. De er knyttet opp til et servicemiljø som sikrer at de jobber kvalitetsmessig og innenfor lovverk på områder som statistikk, jus/personvern, kommunikasjon med mer. Årlige meldinger og resultater av analysene kvalitetsregistrene gjør ligger tilgjengelig for alle som ønsker å bruke dem.

Resultatene fra kvalitetsregistrene er viktig statistikk som kan bidra til identifisering av forbedringsområder for behandlingene. Her fremkommer kvalitetsvurderinger på en rekke indikatorer, og en kan se eventuelle uønskede variasjoner mellom sykehusene.

Lokalt bruker HSR registrene til å måle våre behandlingsresultater opp mot resultatene nasjonalt og mot andre sykehus. Vi kan også ta ut hvordan vi forbedrer oss fra år til år.   ​​