HELSENORGE
Revmatologisk poliklinikk

Akutt Sarkidose

Löfgrens syndrom er en form for Sarkoidose, en systemsykdom av ukjent årsak. Du får ofte utslett og leddplager når du rammes av av Löfgrens syndrom.  

Innledning

Sarkoidose kan ramme mange organ, men Løfgrens syndrom er en egen type sarkoidose som kommer akutt og som er karakterisert av tre sykdomstegn:

  1. Leddbetennelse
  2. Hovne lymfekjertler rundt lungeporten/ inngangen til lungene
  3. Utslett (knuterosen/ erytema nodosum)
Løfgrens syndrom er kalt opp etter den svenske lungelegen Sven Løfgren som skrev om sykdommen først.

Forekomst og årsaksforhold

Løfgrens syndrom er en relativt sjelden leddsykdom. Løfgrens syndrom rammer oftest unge voksne, kvinner like ofte som menn. Hvis vi tar vevsprøve av organene som blir rammet, og ser på denne i mikroskop, kan vi se en spesiell form for betennelse (granulomatøs inflammasjon). Årsaken til sykdommen er ukjent, men mest sannsynlig ligger det en infeksjon til grunn. 

Utredning

Symptom og sykdomstegn

Leddplagene kommer akutt med smerter, hevelse og stivhet i ledd. Vanligvis blir få ledd rammet, oftest er det begge ankelleddene. Fordi betennelsen sitter i huden over leddene, kan området være rødt og hovent langt utover selve leddet. Noen kan få feber, sykdomsfølelse og tørrhoste. Tørrhoste kan tyde på at betennelsen òg sitter i lungeporten eller lungevevet. Knuterosen er blårøde, ømme knuter dypt i huden, oftest på leggene.

Hvordan blir diagnosen stilt?

Diagnosen bygger på det kliniske sykdomsbildet: leddbetennelse og eventuelt knuterosen. Røntgenundersøkelse, eventuelt også CT-undersøkelse av lungene og lungeporten, vil kunne vise hovne lymfekjertler og betennelse i lungevevet. Blodprøver kan vise tegn til betennelse med høy senkningsreaksjon og høy CRP.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Ofte stilte spørsmål
    Hvordan skal jeg forberede meg?
    Analyseresultatet blir påvirket av en rekke forhold. Følg derfor instruksene om faste, diett eller fysisk aktivitet som lege eller sykepleier gir deg i forkant av blodprøvetakingen.
    Hvorfor skal jeg sitte i 15 minutter før prøvetaking?
    Kroppsstillingen påvirker blodvolumet i kroppen. Det er en fordel at du sitter i 15 minutter før blodprøvetakingen, slik at blodvolumet blir stabilisert.
    Hva vil det si å være fastende?
    Å faste vil si at du ikke skal spise eller drikke de siste åtte til tolv timene før blodprøvetakingen.
    Kan jeg ta medisiner før blodprøvetakingen?
    Hvis du ikke har fått andre instruksjoner, kan du ta medisiner som vanlig. Ved terapikontroll av medikament blir blodprøven vanligvis tatt rett før neste dose, men det finnes unntak. Legen vil informere deg om det.
    Kan jeg trene før blodprøvetakingen?
    Du bør unngå fysisk aktivitet utover vanlig gange før prøvetakingen, likedan trening og hardt kroppsarbeid i dagene før prøvetakingen.
    Tidspunkt for blodprøvetaking?
    Noen komponenter i blodet varierer i løpet av døgnet. Følg retningslinjene du får fra legen. Hvis du har spørsmål om prøvetakingstidspunktet, kontakter du rekvirerende lege.
    Skal jeg ta med rekvisisjon?
    Hvis du har fått rekvisisjon(er) fra legen eller avdelingen, må du ta de med deg. Pasienter som er henvist fra primærhelsetjenesten (f.eks. fastlege) må ha med utfylt rekvisisjon på papir hvis denne ikke er sendt til laboratoriet elektronisk.
    Gjør det vondt?
    I de fleste tilfeller er blodprøvetaking uproblematisk og lite smertefullt. Enkelte kan likevel føle det ubehagelig og bli uvel under blodprøvetakingen. Gi beskjed til prøvetakeren om det gjelder deg, slik at forholdene kan bli lagt til rette for en god prøvetaking. Du kan få lokalbedøvelse til venepunksjonen, men bedøvelsen må bli smurt på huden én til to timer før blodprøvetakingen.
    Hvordan går blodprøvetakingen for seg?
    Prøvetakeren spør om ditt fulle navn og fødselsdato/fødselsnummer. Blodprøven blir vanligvis tatt i armen, og det er en fordel å ha klær som er lette å rulle opp på overarmen. Prøvetakeren strammer et bånd rundt overarmen din for å få frem tydelige blodårer, deretter blir kanylen ført inn i blodåren. Det blir brukt sterilt engangsutstyr ved blodprøvetakingen. Prøvetakingsrøret blir automatisk fylt med blod når kanylen er godt plassert i blodåren. Vanligvis blir det tappet én til fem prøvetakingsrør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen har bestilt.
    Hvordan går blodprøvetakingen på barn for seg?
    Det er alltid en fordel at barnet er forberedt. Prøvetakingen kan skje ved et stikk i armen (venepunksjon) eller som et stikk i fingeren eller hælen (kapillær prøvetaking). Prøvetakeren avgjør hvilken måte som er best for barnet ditt. Snakk gjerne med legen til barnet eller laboratoriepersonalet om eventuell bedøvelse av huden før venøs blodprøvetaking. Det finnes smertestillende krem eller plaster som kan smøres på huden. Kremen skal smøres inn én til to timer før prøvetakingen.
    Hvor lang tid tar det å ta en blodprøve?
    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Det er anbefalt å sitte i ro i rundt 15 minutter før prøvetakingen. Glukosebelastninger og andre belastningsprøver må bli avtalt på forhånd og går for seg i løpet av et par timer ved at det blir tatt flere blodprøver i løpet av denne tiden.
    Når får jeg analyseresultatet?
    Analyseresultatet blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling. Hvis du er innlagt på sykehuset eller tilknyttet en av poliklinikkene til sykehuset, vil analyseresultatene bli ferdige samme dag, mens noen analyseresultater tar lengre tid.
    Laboratoriet kan ikke oppgi analyseresultatet til pasienten. Det er legen som informerer om analyseresultatene. Det er bare de komponentene som legen har bestilt, som blir analysert.
    Skal jeg betale egenandel?
    Det er ingen egenandel ved blodprøvetaking.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel underveis

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Les mer om Røntgen av Lungene

Røntgen av Lungene

Røntgen thorax er røntgenbilde av lungene, hjertet, ribbein, hovedpulsåren og midtre del av brystet (mediastinum).

Røntgen thorax er den røntgenundersøkelsen vi gjør oftest.

  1. Før

    Før undersøkelsen blir du bedt om å kle av deg på overkroppen og fjerne smykker. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en enkel, ettersittende trøye uten mønster, pynt, markerte sømmer eller knapper. Langt hår må settes opp eller samles på hodet.

  2. Under

    Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt. Du må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.

    Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.

  3. Etter

    Bildene blir beskrevet av en røntgenlege og resultatet sendes henvisende lege.

Gå til Røntgen av Lungene

Behandling

Symptomene kan bedres ved bruk av betennelsesdempende medisin (NSAIDs) som en kan ta ved behov en periode. Ved uttalte allmennsymptom, feber, hissige leddbetennelser eller dersom lungene er rammet, kan behandling med Prednisolon være aktuelt. Kortisoninjeksjon i ledd blir også til tider brukt i behandlingen.


Prognose

Løfgrens syndrom er en form for sarkoidose som går over av seg selv hos nesten alle. Hos de fleste varer akutt sarkoidose fra uker opptil noen måneder. Medisin kan lindre plagene. Det er ikke vanlig med tilbakefall av sykdommen.

Oppfølging

Oppfølging vil skje hos fastlege (eventuelt revmatolog) inntil alle sykdomstegn er forsvunnet. Ved affeksjon av lungene er det aktuelt med oppfølging hos lungelege. 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Blodprøvekontroller ved spesifikke antirevmatiske medikamenter

​I forbindelse med oppstart og bruk av ​visse medikamenter mot revmatisk betennelse, skal det tas blodprøver etter følgende oppsett:

Anbefalinger for blodprøvekontroller hos pasienter som bruker DMARDs

Oversikt over DMARDs og monitoreringsintervall
​​
Monitoreringsintervall basert på tid etter oppstart behandling
Medikament​​< 3 måneder​3-6 måneder>6 måneder​
Hydroksyklorokin*​​Ingen​Ingen​Ingen
Leflunomid​​2-4 uker​8-12 uker​12 uker
​Metotrexat2-4 uker​​8-12 uker​12 uker
​Sulfasalazin​2-4 uker​8-12 uker​12 uker
​TNF-hemmer​4-6 uker​8-12 uker​8-12 uker
​Tocilizumab​4-6 uker​8-12 uker​8-12 uker
​Rituksimab​4-6 uker​8-12 uker​8-12 uker
​Abatacept​4-6 uker​8-12 uker​8-12 uker
​tsDMARD​4-6 uker​8-12 uker​8-12 uker

Følgende blodprøver skal tas: Hemoglobin, leukocytter m/diff., trombocytter, SR, CRP, kreatinin, ALAT

Urinstix: For arthrittpasienter tas urinstix kun ved symptomatologi eller på individuelt grunnlag, og da fortrinnsvis i regi av primærlege. Urinstix tas rutinemessig hos SLE- og vaskulittpasienter.

Unntak:

  • Pasienter med ustabile prøver (må kontrolleres hyppigere)
  • Pasienter med alvorlige komorbide sykdommer (må evt. kontrolleres hyppigere)
  • Ved økning av dose bør kontrollene igjen tas annen hver uke i 1 måned, deretter jfr. tabell
  • Ved oppstart av nye medikamenter (ikke-revmatologiske), vurderes blodprøver tatt noe hyppigere i begynnelsen (risiko for interaksjoner)

Ved Metotrexat: Unngå kombinasjon med probecid, trimetoprim og sulfonamider. Ved Arava: Kontrollere BT.

*) Ikke nødvendig med blodprøver, men øyebunnsundersøkelse i forbindelse med oppstart hydrosyklorokin, etter 5 år, og deretter årlig.

Medical information in several languages

​​If you are in need of information regarding your medicines in your language, this site can give you medical information in several languages

IBM Micromedec Carenotes

How to use the page:

  1. Click on the link
  2. Click on «Keyword search»
  3. Enter the name of the medicine in the search field and press search
  4. The name of the drug will appear and you can choose the language
  5. Click the print button to print ​

Parkering, korttid

Vår pasientparkering ligger rett nord for Litlasundgaten/Dr. Eyesgate, vis-a-vis innkjøringen til begge sykehus:

 
KOrttidsparkering i Litlasundgaten - kart

Korttidsparkering i Litlasundgaten for polikliniske pasienter

Korttids pasientparkering er forbeholdt våre pasienter så langt det er kapasitet på alle virkedager i tidsrommet 07:30-18:00.

Parkering skjer etter 2 satser:

  • Inntil 4 timer, kroner 45,-
  • Inntil 8 timer, kroner 90,-
  • Parkering ut over 8 timer henvises til langtidsparkering på Flotmyr

Slik fungerer det:

  1. Ved ankomst parkerer du på ledig plass på vår p-plass nord for Litlasundgaten/Dr. Eyes gate (se kart)
  2. I vårt servicetorg betales parkering ved ankomst
  3. Fyll ut bilens registreringsnummer (eventuelt type og farge) i registreringsskjema i servicetorget
  • Parkering uten registrering i vårt servicetorg kan medføre kontrollavgift
  • Merk at 3 plasser er særskilt skiltet for Haugesund Sanitetsforening. Disse må ikke benyttes av andre parkerende

Parkeringstilbudet er et servicetilbud ut over behandlingstilbudet fra spesialisthelsetjenesten. Parkeringen betales av pasienten selv i tillegg til egenandel.

Se også oversikt over parkering i karttjenesten Finne frem.

Reise til og fra

Gjennom Pasientreiser (se nederst på siden) får du dekket billigste reisemåte når du reiser til og fra behandling og opphold hos oss etter bestemte regler. Ved behov for spesialtransport må din fastlege lage en skriftlig bekreftelse på dette før innleggelsen.

Eventuell godkjenning og bestilling av overnatting før behandling som følge av lang reisevei, skjer etter nasjonale regler og må avklares med Pasientreiser på forhånd.

Reisen hjem igjen hjelper vi deg med å bestille.

Reise i forbindelse med permisjon

Ved reiser i forbindelse med permisjon, må du dekke hele reisen selv.

Offentlig transport

Det er et godt transporttilbud gjennom offentlige kommunikasjon. Ruteopplysningstelefonen tlf. 177 - gir info om kollektivtrafikk i det fylket du ringer fra.

Kystbussen trafikkerer strekningen Bergen-Stord- Haugesund-Stavanger med avgang hver time i begge retninger fra Haugesund, garantert plass og gode fasiliteter.

Taxi

  • Haugaland Taxi: tlf. 52818181
  • Haugesund Taxisentral: tlf. 52808080
  • Karmøy Taxi: tlf. 52858080

Restaurant Utsikten

Fra Restaurant Utsikten

Restaurant Utsikten er åpen hver dag. Deltakere og inneliggende pasienter får frokost, lunch og middag her. I tillegg kan ansatte og besøkende kjøpe frokost, lunch og middag.

Åpningstider Restaurant Utsikten

  • Mandag til fredag  kl 07.30- 16.00
  • Lørdag og søndag  kl 09.00- 15.30

Ukens menyer serveres til disse tidene:

Frokost serveres mandag-fredag 07.30-09.00

  • Lørdag-søndag serveres brunch 09.00-12.00
  • Dagens middag serveres kl 14.30-16.00
  • Dagens dessert får du fra 12.00-16.00

 Gruppe (5 eller flere):

Vi tar gjerne imot besøk av grupper til frokost, lunch eller middag, enten for et uformelt møte hos oss eller som pause/avrunding av et møte eller konferanse.

Av hensyn til kapasitet må alle slike besøk meldes til utsikten@hsr.as senest dagen før. Ved manglende kapasitet kan vi dessverre måtte avvise eksterne grupper.


Telefonkonsultasjon

​Mange med kroniske diagnoser og stabil sykdomstilstand kan følges opp gjennom telefonkonsultasjoner. Fordelen for deg som er pasient, er at du slipper reisevei og forsinkelser.

Telefonkonsultasjoner tilbys deg dersom legen mener det er forsvarlig å gå gjennom nødvendige prøver i forkant og ikke behøver å undersøke deg fysisk for å kunne gi deg forsvarlig veiledning. Dersom du ønsker fysisk konsultasjon, vil du selvfølgelig settes opp til ordinær kontroll hos sykepleier, fysioterpeut, ergoterpeut eller lege.

Telefonkonsultasjoner krever forberedelser og oppfølgning i ettertid. Derfor har Helsedirektoratet besluttet at telefonkonsultasjoner er å regne som en ordinær konsultasjon med egenandel dersom det innebærer:

  • Kontakt mellom behandler og pasient
  • Kontakten innebærer undersøkelse av/innhenting av opplysninger fra pasient med hensikt å vurdere helsetilstand eller behandling, eller veiledning om videre oppfølging og behandling
  • Kontakten resulterer i en vurdering av videre behandling som bidrar til fremgang i pasientforløpet
  • Kontakten dokumenteres i pasientjournal

Ved slike telefonkonsultasjoner vil det beregnes egenandel etter gjeldende sats. Betaling skjer via tilsendt faktura i etterkant av konsultasjonen.

Dersom du selv ringer inn med enkle spørsmål til sykepleier, vil du ikke belastes med egenandel.

Telefonkonsultasjon like viktig som fysisk konsultasjon

Kan du ikke gjennomføre telefonkonsultasjonen som avtalt er det viktig at du endrer eller avlyser timen senest 24 timer før.

Trådløst nett - Wi-Fi

​Hele vårt helsekvartal har trådløst internett, og våre pasienter kan logge seg på eget gjestenett med egne enheter.

Trådløst gjestenett for pasienter og besøkende:

  1. Gå til WI-FI på din mobil og velg 'gjest.ihelse.net'
  2. En nettleser skal åpne seg automatisk.
  3. Les nøye gjennom vilkårene.
  4. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkårene.

Dersom påloggingsvinduet ikke dukker opp, forsøk å åpne nettleser manuelt og gå til captive.apple.com
(http adresser skal normalt trigge captive portals dersom det ikke skjer automatisk)

Trådløst gjestenett er tilgjengelig i det meste av bygningen med unntak av noen "lommer" og underetasjen.

Det er ikke tillatt å gå inn på innhold som kan virke støtende for andre. Vi oppfordrer brukerne til å vise fornuft og følge regler for normal opptreden i offentlige rom.

Påloggingsbilde på telefon/lesebrett:

Bildet viser påloggingsside til Helse Vests gjestenett 

Videokonsultasjon

​Revmatologisk poliklinikk tilbyr nå videokonsultasjoner for enkelte typer konsultasjoner.

Dersom videokonsultasjon er aktuelt for deg, blir du kontaktet av HSR. Innkallingen sendes deg på din side på Helsenorge.no eller i posten. Når du åpner brevet vil det ligge brukerveiledning og lenke til videokonsultasjonen i innkallingsbrevet.

Med videokonsultasjon kan du være hjemme eller gjennomføre konsultasjonen i en pause på jobben. Pass alltid på å være alene på et rolig sted. Du slipper å reise til sykehuset, kan verne deg mot annen smitte, og likevel få en god konsultasjon med behandleren din.   

For å kunne bruke videokonsultasjon trenger du en smarttelefon, nettbrett eller PC med videokamera.

Kan du ikke gjennomføre videokonsultasjonen som avtalt er det viktig at du endrer eller avlyser timen senest 24 timer før

Mer informasjon om videokonsultasjon, finner du her

Fant du det du lette etter?