HELSENORGE
Revmatologisk poliklinikk

Benskjørhet (osteoporose)

Et sterkt beinvev gjør at knoklene ikke brekker ved fall eller andre støt mot kroppen. Med alderen kan beinvevet tape noe av styrken sin, og vi bli mer utsatt for brudd eller brister i skjelettet. Denne tilstanden kaller vi osteoporose eller beinskjørhet, og den forekommer vanligvis hos personer over 50 år. Diagnosen kan stilles ved beintetthetsmåling. Den kan også stilles etter et lavenergibrudd, altså et brudd etter fall fra egen høyde som ikke ville gitt brudd hos beinfriske, eller ved en kombinasjon av lavenergibrudd og lav beintetthet.

Innledning

Ved lavenergibrudd eller annet som gir mistanke om osteoporose, kan du henvises til beintetthetsmåling. Om osteoporose blir påvist, og om det foreligger andre faktorer som gir økt risiko for brudd, vil vi anbefale tiltak og behandling for å minske faren for senere brudd. Det samme gjelder om du har hatt ett eller flere lavenergibrudd, som i seg selv kan være nok til å stille diagnosen osteoporose og anbefale behandling. Behandlingen startes ofte hos fastlege eller hos ortoped (hvis du har hatt brudd). 

Osteoporose kan enten være primær eller sekundær. 
  • Primær osteoporose er den vanligste varianten, og skyldes aldersrelaterte prosesser. 
  • Sekundær osteoporose skyldes underliggende sykdommer eller bruk av medikamenter som får nedbrytningen av bein til å gå raskere enn nydanningen. Sekundær osteoporose som følge av underliggende sykdom eller medikamentell behandling skal vanligvis følges opp i den avdelingen som behandler grunnsykdommen. Fastlege må vurdere om det er grunnlag for beintetthetsundersøkelse.

Det er viktig å ta stilling til om det er andre årsaker til beinskjørhet som for eksempel kosthold, medikamentbruk eller hormonsykdommer. Dette kan i første omgang gjøres hos fastlege. Ved kompliserende faktorer kan osteoporose utredes og behandles hos spesialist i revmatologi eller endokrinologi.

Henvisning og vurdering

Diagnosen osteoporose stilles vanligvis ved hjelp av beintetthetsmåling. Ved mistanke om osteoporose kan fastlegen henvise til slik undersøkelse. 

Beintetthetsmåling gjøres på røntgenavdelinger eller på egne spesialistpoliklinikker. Det er fastlege eller annen behandlende lege som henviser deg og følger opp ved behov for behandling etter beintetthetsmålingen.

Diagnosen kan også stilles ved at man har hatt ett eller flere lavenergibrudd. Det vil si brudd etter fall fra egen høyde som ikke ville gitt brudd hos beinfriske, eller ved en kombinasjon av lavenergibrudd og lav beintetthet.
Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning til beintetthetsmåling/osteoporosevurdering bør inneholde:
  

  1. Anamnese (sykehistorie)

    a. Familieanamnese på brudd - særlig om mor/far har hatt hoftebrudd/lårhalsbrudd
    b. Egen bruddanamnese – tap av høyde fra ung alder
    c. BMI, røyking, tidlig menopause, inaktivitet/bevegelseshemming
    d. Sykdommer som disponerer for osteoporose (f.eks. kroniske inflammatoriske sykdommer, diabetes, hyperthyreose, hyperparathyroidisme, malabsorbsjon, nyresvikt, alkoholisme)
    e. Medikamenter som disponerer for osteoporose  (f.eks. glukokortikoider, aromatsehemmere, antiandrogener, antiepileptika, protonpumpehemmere)
    f. Tidligere eller nåværende behandling for osteoporose  

  2. Røntgen av ryggen kan være nyttig før undersøkelsen ved høydetap over 3-4 cm hos eldre og mistanke om virvelbrudd. Dersom det foreligger ikke-traumatiske virvelbrudd er det oftest indikasjon for behandling – uansett resultatet av beintetthetsmåling. Man bør også utrede for andre bakenforliggende sykdommer.  

Utredning

Det er ingen forberedelse til undersøkelsen. Vanligvis vil tekniker eller sykepleier ha en samtale med deg for å klarlegge om du har andre risikofaktorer for osteoporose før selve beintetthetsmålingen. Eventuelt fyller du ut spørreskjema på nett før konsultasjonen. 

I noen tilfeller vil du få tilbud om en samtale med sykepleier direkte i etterkant av undersøkelsen. Det videre forløpet kan variere avhengig av om det er behov for videre utredning.

Beintetthetsmålingen tar cirka 15 minutter. En rapport med resultater av undersøkelsen blir sendt til den som henviste deg til beintetthetsmålingen. Du kan lese rapporten i journalen din dersom undersøkelsen foregår på sykehus. Det videre forløpet kan variere avhengig av om det er behov for videre utredning.

Dersom osteoporose påvises, og spesielt dersom det foreligger andre faktorer som også gir økt risiko for brudd, vil legen din anbefale tiltak og behandling. Dette for å minske faren for senere brudd. Det samme gjelder om du har hatt ett eller flere større lavenergibrudd.

Behandling

Behandling av osteoporose har som mål å styrke beinvevet og minske risiko for nye brudd. Behandling kan innebære både endring av livsstil og medikamenter mot beinskjørhet. Ved osteoporose som skyldes annen sykdom, retter behandling seg også mot den aktuelle sykdommen.

Det er årsaken til osteoporosen som er avgjørende for hvilken lege som følger deg opp i starten av behandlingen. Det kan være fastlege, ortoped, spesialist i revmatologi eller spesialist i endokrinologi. Dette vil du få mer informasjon om etter utredningen.

Ikke-medikamentelle tiltak (ting du kan gjøre selv)

Fysisk aktivitet kan ha gunstig innvirkning på skjelettet, styrke muskler og redusere falltendens. Kostholdet er viktig, særlig er det viktig med nok kalsium og vitamin D. Tilskudd med kalsium og vitamin D kan være nødvendig. Røyking og overforbruk av alkohol har negativ virkning på beinvev, og røykeslutt og reduksjon av alkoholinntak er viktig. Tiltak for å forebygge fall (som for eksempel synsundersøkelse, fjerne snublefeller i hjemmet, blodtrykksmåling og medikamentgjennomgang hos fastlege) samt eventuelt hoftebeskyttere kan være nyttig for dem som er ustø til beins.

Medikamentell behandling

Tilskudd av kalsium og vitamin D er ofte nødvendig. Vanlig startes behandling med bisfosfonater. Bisfosfonater hemmer nedbryting av beinvev og øker beintettheten ved at mer kalk bindes til skjelettet. Eksempler på slike midler er alendronat, risedronat og zoledronat (Aclasta). Alendronat og risedronat er tabletter som tas en gang i uken, mens zoledronat (Aclasta) gis intravenøst en gang i året eller sjeldere. Det er viktig at du tar tablettene nøyaktig som det står i bruksanvisningen og at du ikke utelater den enkelte ganger. Dette for at medisinen skal virke best mulig. Andre medikamenter kan være aktuelle ved bivirkninger eller utilstrekkelig effekt av bisfosfonater eller ved svært alvorlig osteoporose. Teriparatide (Forsteo eller Terrosa gis som daglige sprøyter i inntil 2 år) øker mengden bein i skjelettet. Denosumab (Prolia, gis som sprøyter en gang i halvåret) virker tilsvarende som bisfosfonater. Romosozumab (Evenity, månedlige sprøyter i 12 måneder) både hemmer nedbryting og øker oppbygging av beinvev.

Hjelper behandling?

Medikamenter kan redusere risiko for nye brudd med inntil 50 prosent. Dette betyr at dersom risikoen er lav i utgangspunktet, kan en ikke forvente så stor tilleggseffekt. Hos en gruppe med høy risiko for nye brudd (for eksempel eldre kvinner med tidligere brudd og påvist osteoporose) vil 50 prosent nedgang i risiko ha stor betydning.

Oppfølging

Oppfølging av osteoporose skjer enten hos den som har startet behandlingen, for eksempel i sykehus, hos privatpraktiserende spesialist  eller hos fastlege. Noen ganger anbefales kontroll av beintettheten etter 2-5 år med samtidig vurdering av behandlingsopplegget.

For mange er det nok å behandle osteoporose med medikamenter i 3-5 år og deretter kontrollere beintettheten med jevne mellomrom for å se om det er nødvendig å starte behandlingen igjen. Noen har nytte av lenger behandling, mens andre klarer seg kun med en engangsdose med zoledronat. Hvor lang behandling du skal ha vil fastlegen eller den som har iverksatt behandlingen ta stilling til.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Blodprøvekontroller ved spesifikke antirevmatiske medikamenter

​I forbindelse med oppstart og bruk av ​visse medikamenter mot revmatisk betennelse, skal det tas blodprøver etter følgende oppsett:

Anbefalinger for blodprøvekontroller hos pasienter som bruker DMARDs

Oversikt over DMARDs og monitoreringsintervall
​​
Monitoreringsintervall basert på tid etter oppstart behandling
Medikament​​< 3 måneder​3-6 måneder>6 måneder​
Hydroksyklorokin*​​Ingen​Ingen​Ingen
Leflunomid​​2-4 uker​8-12 uker​12 uker
​Metotrexat2-4 uker​​8-12 uker​12 uker
​Sulfasalazin​2-4 uker​8-12 uker​12 uker
​TNF-hemmer​4-6 uker​8-12 uker​8-12 uker
​Tocilizumab​4-6 uker​8-12 uker​8-12 uker
​Rituksimab​4-6 uker​8-12 uker​8-12 uker
​Abatacept​4-6 uker​8-12 uker​8-12 uker
​tsDMARD​4-6 uker​8-12 uker​8-12 uker

Følgende blodprøver skal tas: Hemoglobin, leukocytter m/diff., trombocytter, SR, CRP, kreatinin, ALAT

Urinstix: For arthrittpasienter tas urinstix kun ved symptomatologi eller på individuelt grunnlag, og da fortrinnsvis i regi av primærlege. Urinstix tas rutinemessig hos SLE- og vaskulittpasienter.

Unntak:

  • Pasienter med ustabile prøver (må kontrolleres hyppigere)
  • Pasienter med alvorlige komorbide sykdommer (må evt. kontrolleres hyppigere)
  • Ved økning av dose bør kontrollene igjen tas annen hver uke i 1 måned, deretter jfr. tabell
  • Ved oppstart av nye medikamenter (ikke-revmatologiske), vurderes blodprøver tatt noe hyppigere i begynnelsen (risiko for interaksjoner)

Ved Metotrexat: Unngå kombinasjon med probecid, trimetoprim og sulfonamider. Ved Arava: Kontrollere BT.

*) Ikke nødvendig med blodprøver, men øyebunnsundersøkelse i forbindelse med oppstart hydrosyklorokin, etter 5 år, og deretter årlig.

Medical information in several languages

​​If you are in need of information regarding your medicines in your language, this site can give you medical information in several languages

IBM Micromedec Carenotes

How to use the page:

  1. Click on the link
  2. Click on «Keyword search»
  3. Enter the name of the medicine in the search field and press search
  4. The name of the drug will appear and you can choose the language
  5. Click the print button to print ​

Parkering, korttid

Vår pasientparkering ligger rett nord for Litlasundgaten/Dr. Eyesgate, vis-a-vis innkjøringen til begge sykehus:

 
KOrttidsparkering i Litlasundgaten - kart

Korttidsparkering i Litlasundgaten for polikliniske pasienter

Korttids pasientparkering er forbeholdt våre pasienter så langt det er kapasitet på alle virkedager i tidsrommet 07:30-18:00.

Parkering skjer etter 2 satser:

  • Inntil 4 timer, kroner 45,-
  • Inntil 8 timer, kroner 90,-
  • Parkering ut over 8 timer henvises til langtidsparkering på Flotmyr

Slik fungerer det:

  1. Ved ankomst parkerer du på ledig plass på vår p-plass nord for Litlasundgaten/Dr. Eyes gate (se kart)
  2. I vårt servicetorg betales parkering ved ankomst
  3. Fyll ut bilens registreringsnummer (eventuelt type og farge) i registreringsskjema i servicetorget
  • Parkering uten registrering i vårt servicetorg kan medføre kontrollavgift
  • Merk at 3 plasser er særskilt skiltet for Haugesund Sanitetsforening. Disse må ikke benyttes av andre parkerende

Parkeringstilbudet er et servicetilbud ut over behandlingstilbudet fra spesialisthelsetjenesten. Parkeringen betales av pasienten selv i tillegg til egenandel.

Se også oversikt over parkering i karttjenesten Finne frem.

Reise til og fra

Gjennom Pasientreiser (se nederst på siden) får du dekket billigste reisemåte når du reiser til og fra behandling og opphold hos oss etter bestemte regler. Ved behov for spesialtransport må din fastlege lage en skriftlig bekreftelse på dette før innleggelsen.

Eventuell godkjenning og bestilling av overnatting før behandling som følge av lang reisevei, skjer etter nasjonale regler og må avklares med Pasientreiser på forhånd.

Reisen hjem igjen hjelper vi deg med å bestille.

Reise i forbindelse med permisjon

Ved reiser i forbindelse med permisjon, må du dekke hele reisen selv.

Offentlig transport

Det er et godt transporttilbud gjennom offentlige kommunikasjon. Ruteopplysningstelefonen tlf. 177 - gir info om kollektivtrafikk i det fylket du ringer fra.

Kystbussen trafikkerer strekningen Bergen-Stord- Haugesund-Stavanger med avgang hver time i begge retninger fra Haugesund, garantert plass og gode fasiliteter.

Taxi

  • Haugaland Taxi: tlf. 52818181
  • Haugesund Taxisentral: tlf. 52808080
  • Karmøy Taxi: tlf. 52858080

Restaurant Utsikten

Fra Restaurant Utsikten

Restaurant Utsikten er åpen hver dag. Deltakere og inneliggende pasienter får frokost, lunch og middag her. I tillegg kan ansatte og besøkende kjøpe frokost, lunch og middag.

Åpningstider Restaurant Utsikten

  • Mandag til fredag  kl 07.30- 16.00
  • Lørdag og søndag  kl 09.00- 15.30

Ukens menyer serveres til disse tidene:

Frokost serveres mandag-fredag 07.30-09.00

  • Lørdag-søndag serveres brunch 09.00-12.00
  • Dagens middag serveres kl 14.30-16.00
  • Dagens dessert får du fra 12.00-16.00

 Gruppe (5 eller flere):

Vi tar gjerne imot besøk av grupper til frokost, lunch eller middag, enten for et uformelt møte hos oss eller som pause/avrunding av et møte eller konferanse.

Av hensyn til kapasitet må alle slike besøk meldes til utsikten@hsr.as senest dagen før. Ved manglende kapasitet kan vi dessverre måtte avvise eksterne grupper.


Telefonkonsultasjon

​Mange med kroniske diagnoser og stabil sykdomstilstand kan følges opp gjennom telefonkonsultasjoner. Fordelen for deg som er pasient, er at du slipper reisevei og forsinkelser.

Telefonkonsultasjoner tilbys deg dersom legen mener det er forsvarlig å gå gjennom nødvendige prøver i forkant og ikke behøver å undersøke deg fysisk for å kunne gi deg forsvarlig veiledning. Dersom du ønsker fysisk konsultasjon, vil du selvfølgelig settes opp til ordinær kontroll hos sykepleier, fysioterpeut, ergoterpeut eller lege.

Telefonkonsultasjoner krever forberedelser og oppfølgning i ettertid. Derfor har Helsedirektoratet besluttet at telefonkonsultasjoner er å regne som en ordinær konsultasjon med egenandel dersom det innebærer:

  • Kontakt mellom behandler og pasient
  • Kontakten innebærer undersøkelse av/innhenting av opplysninger fra pasient med hensikt å vurdere helsetilstand eller behandling, eller veiledning om videre oppfølging og behandling
  • Kontakten resulterer i en vurdering av videre behandling som bidrar til fremgang i pasientforløpet
  • Kontakten dokumenteres i pasientjournal

Ved slike telefonkonsultasjoner vil det beregnes egenandel etter gjeldende sats. Betaling skjer via tilsendt faktura i etterkant av konsultasjonen.

Dersom du selv ringer inn med enkle spørsmål til sykepleier, vil du ikke belastes med egenandel.

Telefonkonsultasjon like viktig som fysisk konsultasjon

Kan du ikke gjennomføre telefonkonsultasjonen som avtalt er det viktig at du endrer eller avlyser timen senest 24 timer før.

Trådløst nett - Wi-Fi

​Hele vårt helsekvartal har trådløst internett, og våre pasienter kan logge seg på eget gjestenett med egne enheter.

Trådløst gjestenett for pasienter og besøkende:

  1. Gå til WI-FI på din mobil og velg 'gjest.ihelse.net'
  2. En nettleser skal åpne seg automatisk.
  3. Les nøye gjennom vilkårene.
  4. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkårene.

Dersom påloggingsvinduet ikke dukker opp, forsøk å åpne nettleser manuelt og gå til captive.apple.com
(http adresser skal normalt trigge captive portals dersom det ikke skjer automatisk)

Trådløst gjestenett er tilgjengelig i det meste av bygningen med unntak av noen "lommer" og underetasjen.

Det er ikke tillatt å gå inn på innhold som kan virke støtende for andre. Vi oppfordrer brukerne til å vise fornuft og følge regler for normal opptreden i offentlige rom.

Påloggingsbilde på telefon/lesebrett:

Bildet viser påloggingsside til Helse Vests gjestenett 

Videokonsultasjon

​Revmatologisk poliklinikk tilbyr nå videokonsultasjoner for enkelte typer konsultasjoner.

Dersom videokonsultasjon er aktuelt for deg, blir du kontaktet av HSR. Innkallingen sendes deg på din side på Helsenorge.no eller i posten. Når du åpner brevet vil det ligge brukerveiledning og lenke til videokonsultasjonen i innkallingsbrevet.

Med videokonsultasjon kan du være hjemme eller gjennomføre konsultasjonen i en pause på jobben. Pass alltid på å være alene på et rolig sted. Du slipper å reise til sykehuset, kan verne deg mot annen smitte, og likevel få en god konsultasjon med behandleren din.   

For å kunne bruke videokonsultasjon trenger du en smarttelefon, nettbrett eller PC med videokamera.

Kan du ikke gjennomføre videokonsultasjonen som avtalt er det viktig at du endrer eller avlyser timen senest 24 timer før

Mer informasjon om videokonsultasjon, finner du her

Fant du det du lette etter?