Biologisk behandling ved revmatisk sykdom

Behandlingsprogram, Revmatologisk poliklinikk

Biologiske legemidler er en klasse medikamenter som er spesialdesignet for å hemme/blokkere spesifikke trinn i betennelsesprosessen. Slike legemidler er, til forskjell fra vanlige, syntetisk framstilte legemidler, fremstilt fra biologisk materiale.

Innledning

Behandlingen vurderes for pasienter med aktiv sykdom som ikke har respondert tilfredsstillende eller ikke tåler annen type behandling. Det er krav om at sykdommen har en bestemt alvorlighetsgrad og at du har forsøkt annen behandling først. Ofte kombineres biologiske legemidler med andre legemidler mot revmatisk sykdom.

Det finnes ulike typer biologisk behandling som benyttes mot revmatiske sykdom

  • TNF alfa hemmere mot leddgikt, spondyloartritter og psoriasisleddgikt
  • B celle hemmer mot leddgikt
  • T celle hemmer mot leddgikt 
  •  Interleukin 6 hemmer mot leddgikt

Henvisning og vurdering

Revmatologisk avdeling henviser til denne behandlingen.

1. Utredning

Legen vil vurdere om du har andre sykdommer som gjør at denne behandlingen ikke vil være gunstig for deg. Dette kan blant annet gjelde ved kreftsykdom og hjertesvikt.

Før du kan starte med biologisk behandling må det gjøres flere forundersøkelser.
Du må ta blodprøver for å utelukke leverbetennelse (hepatitt) og tuberkulose. Røntgenundersøkelse av lungene (røntgen thorax) må også gjøres.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

  1. Før

     

    Forberedelser hjemme

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

    Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

    Forberedelse på sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
    Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
    Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

  2. Under

    Gjennomføring

    Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
    Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
    Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

  3. Etter

    Resultat av undersøkelsen 

    Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

    Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Gå til Blodprøve

Avdeling
HSR

Dersom prøvesvarene viser at du kan behandles med biologisk medisin, anbefaler vi at du vaksinerer deg mot sesonginfluensa og lungebetennelse så fort som mulig. Kontakt fastlegen om dette.

2. Behandling

Biologisk behandling gis som intravenøs infusjon eller injeksjon. Behandlingen gjentas med intervaller fra 1-6 måneder avhengig av type medikament. Før oppstart får du informasjon om behandlingen.

Injeksjonsbehandling, med sprøyte som du setter selv, gjentas med intervaller fra 1-4 uker avhengig av type medikament. Du vil få informasjon om medisinen og opplæring i sprøytesetting.
Resept på medisinen sendes elektronisk til apotek. Det gjør at du kan hente medisinen på det apoteket du selv velger.

Så lenge behandlingen varer skal du regelmessig ta blodprøver hos fastlegen. Du har selv ansvar for dette.
Ved oppstart av behandlingen får du utlevert et skjema med oversikt over hvilke blodprøver du skal ta og hvor ofte.  

Behandlingen varer ofte over flere år.

Dersom du skal ha tannbehandling eller operasjon må lege vurdere hvor lang pause du bør ta fra behandlingen.

3. Oppfølging

Etter ca. 3 måneder blir du innkalt til kontroll hvor effekten av behandlingen blir vurdert. Dersom ønsket effekt har uteblitt, kan andre medikament vurderes. Biologisk behandling kan også gis i kombinasjon med andre legemidler mot revmatisk sykdom.

Som en del av oppfølgingen kan du ved behov bli henvist til en eller flere av faggruppene i tverrfaglig team; sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom og farmasøyt. 

Oppfølging hos fysioterapeut

Fysioterapeut kartlegger din totale funksjon, hvordan fysisk og psykisk overskudd, muskelstyrke og leddbevegelighet kan bli bedre ved hjelp av fornuftig trening og aktivitet. Du vil få råd om aktivitet/trening i forhold til dine interesser, muligheter og funksjonsnivå. Fysioterapeuten kan også bidra med smertelindrende tiltak i form av avspenningsteknikker, varme/kulde, bevegelse eller øvelser.

Oppfølging hos ergoterapeut

Ergoterapeuten kan bistå med å kartlegge din funksjon i hjem, jobb /skole og fritid med tanke på optimalisering av håndfunksjon i daglige gjøremål. Ofte handler optimalisering av håndfunksjonen om å finne hensiktsmessige ytre tilretteleggingstiltak.
Videre kan ergoterapeuten utvikle et individuelt treningsprogram for å bedre bevegelighet i hånd- og fingerledd og/eller gripestyrke. Du kan også få tilpasset ortoser (støtteskinner) for hånd- og fingerledd med tanke på smertelindring og korrigering av ustabile ledd i hender.
Du kan få rådgivning innen ergonomi, yrkesvalg og rådgivning ved unormal tretthet.

Oppfølging hos sosionom

Sosionomen kan bistå med å finne løsninger på utfordringer som oppstår både for deg og dine pårørende i forbindelse med sykdom og behandling. F.eks. bidra med informasjon, råd og veiledning om skolegang, arbeid, hjemmesituasjon, trygderettigheter, økonomiske forhold og forsikringer. Videre kan du få hjelp til å skrive søknader, og til å opprette kontakt med hjelpeinstanser utenfor sykehuset (NAV, boligkontor, forsikringsselskap med mer). Sosionom kan ved behov tilby støttesamtaler om de følelsesmessige reaksjonene sykdom kan føre med seg.

Oppfølging hos farmasøyt

Oppfølging hos farmasøyt innebærer å samtale om legemidler og bruken av dem, slik at du kan få økt innsikt, forståelse og trygghet rundt egen legemiddelbruk.


 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Infeksjoner

Luftveisinfeksjoner som bihulebetennelse og lungebetennelse kan oppstå hyppigere enn ellers. Det samme gjelder urinveisinfeksjoner.

Om du har diabetes eller har nedsatt immunforsvar kan du lettere få ulike infeksjoner. Kontakt fastlegen om du får tegn på infeksjon som feber, vedvarende hoste, vond hals, slapphet / trøtthet, svie / sterk lukt ved vannlating.
Ved infeksjonssykdom må biologisk behandling utsettes.

Kontakt

Revmatologisk poliklinikk
Besøkstider
mandag - fredag 08.00-15.30
Telefon
52805000
mandag - fredag 09.00-11.30 og 12.30-13.30
Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus (HSR)
Besøksadresse
Karmsundgaten 134(Google maps)
5528 Haugesund
Besøkstider
mandag - torsdag 07:30-19:00
fredag 07:30-17:00
Telefon
52805000
E-post
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.