Føflekkkreft

Behandlingsprogram, Hudpoliklinikk

Føflekkreft i hud, malignt melanom, er den type kreft som har hatt størst økning i Norge siden Kreftregisterets opprettelse i 1952. Forekomsten i Norge er høyest i Europa og blant de høyeste i verden. Dersom kreften påvises og behandles tidlig, kan sykdommen kureres. i 2016 ble det registrert 2311 nye tilfeller. 

Les mer om Føflekkreft
Informasjon fra helsenorge.no

Føflekkreft

Føflekkreft kan oppstå overalt på kroppen, i nyoppståtte så vel som i eldre føflekker. I enkelte tilfeller kan den også oppstå i slimhinner, lymfeknuter, øyne og under negler.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Føflekkreft i øyet kan du lese om her. Andre former for hudkreft omtales for seg selv.

Symptomer på føflekkreft

Symptomene kan være en føflekk som

  • endrer form eller farge (spesielt til svart)
  • vokser
  • klør
  • blør eller danner sår​
  • har asymmetrisk form
  • har ujevn farge
  • har uklar overgang til normal hud
 

Eksempler på føflekkreft

Les mer om Føflekkreft (helsenorge.no)

Innledning

Føflekkreft oppstår i hudens pigmentceller (melanocyttene) og forekommer hyppigst på soleksponert hud. 5-10 % av tilfellene skyldes arv. Føflekkreft kan oppstå overalt på kroppen, i nyoppståtte så vel som i eldre føflekker. Føflekkreft kan i enkelte tilfeller også oppstå i slimhinner, lymfeknuter, øyne og under negler.

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp, HelsedirektoratetForløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Ved mistanke om kreft vil du undersøkes av lege. Det tas ofte blodprøver samt ulike røntgenundersøkelser. Det tas også en vevsprøve fra svulsten for å sikre riktig diagnose.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil det som oftest kunne avklares om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose tas. Har du ikke kreft, avsluttes pakkeforløp. 

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om kreft, Helsedirektoratet

Velg føflekkreft i oversikten.

Hos fastlegen

Ved mistanke om føflekkreft vil du bli undersøkt av en lege, og føflekken vil bli fjernet i sin helhet, om mulig. Dette blir gjort i lokalbedøvelse. Ved store føflekker, eller usikker diagnose, vil det tas en prøve av føflekken. Dette inngrepet foretar de aller fleste fastleger.

Svaret på prøven kommer i løpet av 1 - 3 uker.

På sykehuset

Hvis du ikke allerede har fått fjernet føflekken, gjøres dette på sykehuset.

Tykkelsen på føflekkreften bestemmer nå videre behandling.

Ved føflekkreft tykkere enn 0,8 mm vil det ofte bli foretatt en vaktpostlymfeknuteoperasjon i forbindelse med fjerning av arret etter tidligere fjernet føflekk. Dette for å gi en sikkerhetsmargin på at kreften er fjernet i sin helhet og undersøke om det er tegn til tidlig spredning. Hvis det er aktuelt med vaktpostlymfeoperasjon vil det bli gjort en røntgenundersøkelse av deg dagen før operasjonen. Denne undersøkelsen kalles scintigrafi, eller påvising av vaktpostlymfeknute. Deretter undersøkes lymfeknutene med ultralyd. 

Dersom vi ved innledende undersøkelser avdekker behov for videre behandling eller undersøkelser, overføres du til Helse Fonna eller sykehus etter regene om fritt sykehusvalg.

2. Behandling

Hvis du har kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

For pasienter med føflekkreft vil som regel behandlingen være operasjon, medikamentell behandling eller strålebehandling – alene eller i kombinasjon.

Kirurgi er hovedbehandlingen av føflekkreft. Det er avgjørende for prognosen at alt kreftvevet fjernes med en sikkerhetsmargin ved inngrepet.

Les mer om Føflekkfjerning

Føflekkfjerning

Føflekker er hudforandringer eller pigmenteringer. Disse kan være medfødte/arvelige, eller komme senere i livet, oftest som følge av soleksponering.

Et voksent menneske har minst 20-30 føflekker i gjennomsnitt. De fleste av disse er godartede. Avhengig av gener og overdreven soling/solforbrenning i de første barne- og ungdomsårene, kan noen av disse utvikle seg til ondartete føflekker.

Dersom du er henvist for fjerning av føflekk hvor vi ikke vet sikker diagnose, fjerner vi den alltid med god margin. Når vi så får endelig diagnose, bestemmer vi om det er nødvendig med noe nytt inngrep for fjerning av ytterligere vev.

Dersom du allerede har fått fjernet en føflekk som viser seg å være en føflekkreft (malignt melanom), fjerner vi ytterligere vev rundt der hvor føflekken har sittet (utvidet eksisjon/sikkerhetsmargin). Dette gjøres for å sikre at vi har tatt tilstrekkelig margin rundt kreftsvulsten slik at risikoen for tilbakefall reduseres.

  1. Før

    Vanligvis kreves ingen forberedelse. Ved større føflekker og fødselsmerker kan legen be om at du møter fastende. Å faste vil si at du ikke spiser, drikker, spiser drops, tygger tyggegummi, røyker eller snuser de siste seks timene før avtalt time.

    Du bør møte med usminket og ren hud.

  2. Under

    Inngrepet blir gjort i lokalbedøvelse. Skal du fjerne en lymfeknute (vaktpostlymfeknuten) kan vi gjøre begge deler i narkose. Føflekken blir fjernet og såret blir sydd igjen. Er det ikke mulig å sy såret igjen direkte, vil vi lukke såret med hudtransplantat fra et annet sted på kroppen.

     

  3. Etter

    Etter operasjonen vil føflekken/arret, og eventuelt vaktpostlymfeknuten, bli sendt til mikroskopisk undersøkelse. Vi skriver brev til deg og forteller hva som ble funnet ved denne undersøkelsen. Skulle det vise seg at du trenger ytterligere kirurgi, vil du også bli tilskrevet med et brev for innkallelse til dette.

    Etter at du er ferdigbehandlet hos oss er det viktig at fastlegen din, eventuelt hudlegen din, følger deg opp.

    Blir det avdekket  føflekkreft skal du undersøkes av en hudlege for å være sikker på at du ikke har ytterligere føflekker med forandringer. Pass på at du får henvisning til hudlege, enten fra oss eller fra fastlegen din. Hudlege og fastlege får så bli enige seg imellom om hvor kontrollene skal skje videre.

    Oppfølging etter operasjon

    Du bør bruke teip på arret i 3 måneder etter operasjonen. Dette for å få et penest mulig arr. Denne papirteipen skiftes ved behov. 

    Du kan dusje 2 - 3 dager etter operasjonen. Hvis sting skal fjernes etter operasjonen, fjernes disse hos fastlege etter avtale med operatør.

Vær oppmerksom

Soleksponering:
Du bør unngå å sitte i solen mellom kl. 1200 og kl. 1500. I tillegg bør du bruke solkrem med høy solfaktor, dvs. faktor 20 til 30 ved direkte soleksponering. Det er viktig at du eller eventuelt en av dine nærmeste observerer arret og at du selv observerer eventuelt endringer på andre føflekker.

Gå til Føflekkfjerning


Spredning av føflekkreft

Ved tegn til spredning av føflekkreft diskuteres pasientene i en tverrfaglig gruppe med kreftlege, kirurg, nukleærmedisiner og ofte hudlege for å bestemme den beste behandlingen.

Ved positiv vaktpostlymfeknute (kreftceller i lymfeknuten som ble fjernet) fjernes noen ganger flere lymfeknuter i en ny operasjon, et glandeltoalett. Det kan også være aktuelt ved påvist spredning av føflekkreft til en lymfeknute på bakgrunn av tidligere fjernet føflekkreft eller føflekkreft uten kjent startsted (ukjent primærtumor). 

Ved langtkommen føflekkreft kan alternative behandlingsmetoder være aktuell strålebehandling, cellegiftbehandling eller en kombinasjon av de to behandlingene:


 

Medisinsk behandling ved føflekkreft 

Dersom føflekkreft har spredt seg slik at operasjon ikke lenger er mulig eller hensiktsmessig, kan medisinsk behandling tilbys ved kreftavdelingen. Det er i all hovedsak to typer medisinsk behandling som brukes; målrettet behandling og immunterapi. 

Målrettet behandling

Ca 40 prosent av føflekkreftpasienter har en spesifikk genfeil (mutasjon) i kreftcellene som heter BRAF. Dette genet fungerer som en lysbryter som kan slås av og på. Ved mutasjon i BRAF er lysbryteren alltid på slik at kreftcellene deler seg ukontrollert og svulsten vokser. Det er utviklet medisiner mot mutert BRAF som har vist seg effektive. Pasientene tar disse hjemme og kommer regelmessig til kontroll på poliklinikken. Eksempler på denne typen medisiner er Tafinlar og Mekinist, som tas sammen. Typiske bivirkninger er feber, kvalme, diare og hudforandringer.

Immunterapi

Immunterapi tar sikte på å påvirke immunsystemet til å angripe kreftcellene. Medikamentene gis intravenøst hver 2 eller 3 uke i inntil 2 år avhengig av toleranse og effekt. Behandlingen er stort sett godt tolerert slik at man kan ha helt vanlig aktivitet under behandlingen. Imidlertid kan immunterapien gjøre at man får et hyperaktivt immunsystem som påvirker også normale organer slik som tarm, hud, lever og lunge, og såkalte autoimmune bivirkninger kan forekomme. Pasientene blir oppfordret til å være særlig på vakt for diare. Dersom diare oppstår skal pasientene straks ta kontakt med behandlende avdeling for behandling med steroider.

 
 

Andre behandlingsmetoder

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet


3. Oppfølging

De fleste som får fjernet føflekkreft er ferdigbehandlet når føflekken er fjernet fra huden. 

Kontroller

Fordi det er en viss risiko for tilbakefall skal du gå til jevnlig kontroll etter avsluttet behandling. Hensikten med kontrollene er å oppdage eventuelle tegn på tilbakefall eller spredning tidlig, samt observere andre føflekker eller hudforandringer. Kontroller kan utføres av hudlege, fastlege, kirurg eller kreftlege avhengig av tradisjonene i området du bor. De vil også fortelle hva du selv skal være oppmerksom på.

Ved føflekkreft er det ulike typer oppfølgning som løpende endres avhengig av hva som er fornuftig for ens stadie. Oppfølgingen kan alltid finnes i:  

  • Én kontroll hos hudlege etter 3 måneder.
  • Klinisk kontroll hver 3. måned i 2 år, deretter hver 6.måned i 3 år. Det kan vurderes bruk av ultralyd hver 3. måned i 1 år, deretter hver 6. måned i 2 år.

Ved langtkommen sykdom vil kreftavdelingen gi ytterligere oppfølging ved kontroller og røntgenundersøkelser.

Egenkontroll av huden og lymfeknuter bør utføres mellom kontrollene.

Vær forsiktig med overdreven soling!

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet.



 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Du må straks kontakte lege dersom en føflekk vokser i størrelse, endrer form eller farge.

 

Kontakt

Hudpoliklinikk
Besøkstider
mandag - tirsdag 08.00-15.30
onsdag 08.00-19.00
torsdag - fredag 08.00-15.30
Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus (HSR)
Besøksadresse
Karmsundgaten 134(Google maps)
5528 Haugesund
Besøkstider
mandag - torsdag 07:30-19:00
fredag 07:30-17:00
Telefon
52805000
E-post
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.