HELSENORGE

Hallux Rigidus (stiv stortå), cheilectomi og artrodese

Hallux rigidus (stiv stortå) skyldes vanligvis artrose (slitasje) og beinpåleiringer i stortåens grunnledd. Pasienter som blir operert for dette har redusert bevegelighet og smerter. Hensikten med operasjonen er å fjerne forkalkninger langs kanten på leddet (cheilectomi) eller stive av stortåens grunnledd (artrodese).


Innledning

Hallux rigidus er svært vanlig. Den oppstår vanligvis hos voksne i alderen 30 til 60 år. Årsaken er uklar. Hos noen oppstår disse forandringene i begge stortærne, og blant 98 prosent av disse foreligger en familiær forekomst. Tilstanden kan også komme etter betennelse i leddet. Ofte skyldes tilstanden skader mot stortåen som skaper betennelsesreaksjon i leddet. 

Mange vil oppleve problemer med å finne gode sko, men de fleste har imidlertid ingen eller få plager av tilstanden.

Avlastende tiltak

Avlastende tiltak (konservativ behandling) innebærer å prøve ut ulike typer sko og annen støtte for foten. Det kan hjelpe å finne sko med litt stiv såle. Du kan også ha nytte av betennelsesdempende tabletter (NSAID) i perioder med smerter i tåen.


Henvisning og vurdering

Har du problemer med Hallux rigidus, må du i første omgang oppsøke fastlege for videre råd.  Mange kan også få god hjelp og råd hos fotterapeut. 
Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før henvisning til spesialist må fastlegen undersøke pasienten og det må tas røntgenbilder. Disse bør bli tatt stående med belastning.  Det må dokumenteres hvilken konservativ behandling pasienten har gjennomført tidligere, og effekten av denne. Pasientens plager må beskrives så nøyaktig som mulig, og en må i henvisningen også kort referere pasientens eventuelle øvrige sykdommer.

        

Utredning

Det er i stor grad fastlegen som står for utredning av tilstanden, og før fastlegen henviser deg til spesialist må du ta røntgenbilder av føttene. I tillegg må du forsøke ut konservativ behandling.

Utredning på sykehuset består stort sett av en undersøkelse ved ortopedisk poliklinikk. Spesialisten vil undersøke foten og sammen med deg gå gjennom symptomer og den utredningen som allerede er gjort. Du vil få informasjon om den operasjonen som kan være aktuell for deg og hvilke komplikasjoner som kan oppstå etter operasjon. Sammen bestemmer dere så sammen om operasjon eller fortsatt konservativ behandling er det beste.




Behandling

Det er få pasienter med Hallux rigidus som gjennomgår kirurgisk behandling. Resultatet av kirurgi er ikke alltid er som forventet og det kan oppstå uønskede komplikasjoner. Dersom du opplever store smerter og redusert livsutfoldelse, og du ikke har fått hjelp gjennom konservativ behandling, da kan operasjon være aktuelt.
Dersom problemet med stortåen i hovedsak er stivhet og smerter når leddet beveges til ytterstilling kan det være tilstrekkelig å fjerne forkalkninger langs kanten på stortåens grunnledd (cheilectomi). Dette vil bedre både bevegelighet og smerter. Dersom det i tillegg er store artroseforandringer med nedslitt brusk i leddet kan det være nødvendig å utføre avstivning (artrodese).
Les mer om Artrodese stortå

Artrodese stortå

Ved artrodese stiver vi av stortåens grunnledd.

  1. Før

    Forberedelser før oppmøte på sykehuset
    Les innkallingsbrevet nøye.
    Hjelpemidler
    Du vil trenge krykker etter operasjonen. Disse må du ta med når du møter opp på sykehuset.
    Ta også med en stor sko/tøffel, sokk, oppklipt joggesko eller lignende.
    Krykker kan kjøpes i noen apotek og butikker som fører hjelpemidler, eller lånes på hjelpemiddellager i din kommune.
    Krykkegang
    Øv deg gjerne på forhånd.
    Hva skjer operasjonsdagen
    Du må være forberedt på at det kan bli noe ventetid før og etter operasjonen. Ta gjerne med lesestoff, musikk eller lignende.
    Ved oppmøte blir du tatt imot av sykepleier. Operasjonsområdet blir barbert dersom det er behov for det. Du vil få snakke med kirurgen som skal operere deg og med anestesilegen som vil drøfte hvilken bedøvelse som er aktuell for deg.

  2. Under

    Operasjonen blir vanligvis utført med ankelblokade, dette innebærer at det blir satt lokalbedøvelse omkring en nerve på innsiden av ankelen og på fotryggen.
    Ved avstivningsoperasjon (arthrodese) fjerner vi forkalkninger og bruskrester i leddet. Leddet blir kuttet og formet, slik at vi oppnår god kontakt og stilling mellom benendene. Vi fester leddet med skruer eller eventuelt plate, platefiksasjon, og til slutt legger vi på gips.

  3. Etter

    Ved artrose (avstiving) i stortåens grunnledd blir leddet fiksert med pinner og/eller skruer. Forfoten og stortåen blir gipset.
    Du blir på overvåkningsavdelingen så lenge det er behov for det. Deretter vil du få tilbud om mat og drikke, og informasjon fra sykepleier og kirurg før hjemreise.
    Dersom det er aktuelt vil du få med deg sykmelding, e-resept og/eller smertestillende medisiner. Operasjonsbeskrivelsen finner du på helsenorge.no
    Når du har kommet hjem
    Smerter
    Etter operasjonen er det normalt å ha smerter. De første dagene etter operasjonen skal du derfor ta smertestillende jevnlig og til faste tider. Det kan være behov for å kombinere ulike smertestillende preparater. Nedtrapping gjøres etter hvert som smertene avtar. Sørg for å ha paracetamol hjemme etter operasjonen.
    Aktivitet
    Sitt eller ligg for det meste med benet høyt (i hjertehøyde) de første dagene. Dette hindrer hevelse, blødning og lindrer smerte.
    Vi anbefaler at du beveger ankel, kne og hofte.
    Øk aktiviteten gradvis. Etter cheilectomi kan du belaste når smertene tillater det. Etter artrodese skal du bruke krykker i 6 uker, men hælen kan belastes.
    Hold foten høyt når du er i hvile og bygg opp med puter under benet om natten.
    Sting
    Stingene fjernes hos fastlege eller på poliklinikken ved sykehuset, dette avtales før hjemreise. Dersom du har tråd som løses opp av seg selv vil du få beskjed om dette.
    Dusj
    Du kan dusje etter operasjonen, men må dekke til den opererte foten slik at gipsen/bandasjen ikke blir våt. Du kan eventuelt bruke gips-/dusjpose som kan kjøpes på apoteket.
    Gips/bandasje
    Dersom du har gips og denne blir gjennomtrukket med blod må du ta kontakt med sykehuset.
    Dersom du har bandasje og denne er tørr kan den sitte på til stingene fjernes, etter 2 uker. Blir bandasjen gjennomtrukket med blod eller løsner må du skifte den hjemme.
    Bandasjeskift
    • Vask hendene grundig.
    • Fjern den gamle bandasjen ved å ta tak i hjørnet og dra den forsiktig av.
    • Du skal ikke ta på såret, rense det eller forsøke å fjerne gamle blodrester.
    • Legg umiddelbart på ny bandasje uten å berøre den delen av bandasjen som skal i kontakt med såret.
    De første dagene etter operasjonen kan det opererte benet hovne opp og føre til at gipsen/bandasjen blir for stram.
    Observasjoner ved fotoperasjon
    Du må sjekke at tærne er godt sirkulert, det vil si at de ikke blir misfarget (blå eller grå), numne, kalde eller bleke
    Tiltak
    Dersom det ikke hjelper å holde det opererte området høyt, ta kontakt med sykehuset.
    Bilkjøring
    Når du kan begynne å kjøre bil er avhengig av smerte og funksjon. Ofte tar det flere uker før du kan kjøre igjen. Du kan heller ikke kjøre bil når du er påvirket av medisiner og har redusert reaksjonsevne. Trafikksikkerheten er ditt ansvar.
    Sykmelding
    Sykmeldingsperioden vil variere ut fra arbeidssituasjon og din individuelle situasjon. Eventuell forlengelse av sykmelding gjøres hos fastlege.
    Oppfølging
    Etter artrodese i stortåen avtales kontroll hos ortoped etter 6 eller 8 uker. Det blir tatt røntgenbilde og gipsen blir fjernet. Dato og tid for kontrolltime utleveres før hjemreise eller ettersendes.
    Feber
    De første dagene etter operasjonen kan du få en lett temperaturstigning. Dette er normalt, men ta kontakt med sykehuset dersom du har vedvarende feber over 38°–38,5° etter operasjonen.

Vær oppmerksom

Komplikasjoner

Ved alle kirurgiske inngrep kan det oppstå komplikasjoner. De aller fleste er sjeldne og kan behandles. De vanligste komplikasjonene er blodpropp og infeksjon.

Tegn på blodpropp kan være: Hoven, rød og vond legg som er mer smertefull enn foten.

Tegn på infeksjon kan være: Rødt, hovent, irritert sår med siving av puss fra såret, feber og økende smerter.

Manglende tilheling av det avstivede leddet kan forekomme, risikoen for denne komplikasjonen øker hvis du røyker eller har sukkersyke. Uønsket stilling av den opererte tåen kan også forekomme.

Ta direkte kontakt med sykehuset dersom du har tegn til komplikasjoner.

Gå til Artrodese stortå

Oppfølging

Etter cheilectomi blir huden lukket med sting som løser seg opp selv og kontroll blir vanligvis ikke avtalt. Etter artrodese avtales kontroll hos ortoped etter 6 eller 8 uker. Det blir tatt røntgenbilde og gipsen blir fjernet. Dato og tid for kontrolltime utleveres før hjemreise eller ettersendes.

Faresignaler


Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:

 ​
  • Tung pust
  • Blødning i såret
  • Væsking fra såret
  • Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • Økende hevelse i ett eller begge beina
  • Sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • Svimmelhet eller besvimelse
  • ​Feber

​Blir du akutt syk, ring 113.



Fant du det du lette etter?