HIV

Behandlingsprogram, testivest.no

Hiv er en kronisk virusinfeksjon hvor Hiv-viruset angriper en spesiell type hvite blodlegemer (CD4‐celler). CD4‐cellene infiseres og dør, og dette fører etter hvert til dårligere immunforsvar. Dårligere immunforsvar vil si at kroppen har dårligere forsvar mot ulike sykdommer. Ut i fra det vi vet i dag, kommer den som er smittet med hiv til å bære på viruset resten av livet.

Les mer om Hiv og aids - symptomer og forløp
Informasjon fra helsenorge.no

Hiv og aids - symptomer og forløp

Hiv er et virus som medfører svekkelse av immunforsvaret slik at kroppen er mer mottakelig for infeksjoner og sykdom. Aids er diagnosen som brukes ved langtkommet hivinfeksjon med komplikasjoner.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Det finnes ingen kurerende behandling for hivinfeksjon. Viruset kan føre til alvorlig sykdom og død, men med dagens behandling er leveutsiktene svært gode sammenlignet med tidligere. Med effektiv behandling, kan de fleste med hivinfeksjon (humant immunsviktvirus) leve et langt liv med redusert risiko for alvorlige sykdomskomplikasjoner.

Her kan menn som har sex med menn hurtigteste seg for hiv, helt gratis.

Slik smitter hiv-viruset

Hiv finnes i kroppsvæsker hos den som er smittet. De kroppsvæskene som inneholder nok virus til å overføre smitte er blod, sæd, skjedesekret og morsmelk. Andre kroppsvæsker (svette, tårer, spytt, urin) kan også inneholde virus, men spiller liten rolle i smitteoverføring.

Seksuell kontakt

Seksuell kontakt er den vanligste smittemåten. Over 90 prosent av smitte skjer ved seksuell kontakt. På verdensbasis er heteroseksuell smitte langt på vei det vanligste. Viruset overføres ved at blod, sæd eller skjedesekret kommer i kontakt med slimhinner hos en annen person.

Slimhinner finnes i skjeden, urinrøret, endetarmen, munnen og øynene. Smitte ved seksuell kontakt kan derfor skje ved vaginalt/analt samleie eller munnsex. Analt samleie regnes som mest risikofylt, men også ved munnsex er det mulig å bli smittet med hiv.

Hiv smitter lettere fra mann til kvinne enn omvendt. Blant menn som har sex med menn, er den mottakende part, det vil si den personen som mottar sæd, mest utsatt.

Å ha en annen seksuelt overførbar sykdom (klamydia, gonoré, herpes, syfilis eller andre sykdommer med sår eller puss) øker risikoen for overføring av hiv ved seksuell kontakt. Risikoen for smitte øker også​ ved samtidig skjedekatarr forårsaket av sopp.

Hivsmittede som er velbehandlet med antivirale medisiner vil ha svært lave virusmengder i blodet. Det betyr at de er betydelig mindre smittsomme enn ikke-behandlede, og i praksis har man ikke sett smitteoverføring fra velbehandlede hivpositive. Man kan likevel ikke helt utelukke at smitte kan skje ved samleie uten kondom/femidom. Munnsex med en person som er velbehandlet anses i praksis ikke å innebære noen smittefare.

Smitte via blod

Hiv finnes i blod. Det kan overføres ved blodoverføring, en risiko som nå praktisk talt er eliminert i Norge på grunn av testing av blodgivere og varmebehandling av en rekke blodprodukter. Hiv kan også smitte ved rikelige blodmengder i kontakt med slimhinner eller synlig skadet hud.

Hiv kan spres blant sprøytebrukere ved deling av sprøyter, spisser eller annet utstyr. Dette gjelder både når det settes «stoff» eller dopingmidler. Det er svært viktig aldri å dele sprøyte eller spisser.

Fra mor til barn

Risikoen for overføring av smitte fra mor til barn ved svangerskap, fødsel og amming er cirka 30 prosent. Denne risikoen kan reduseres til under 1 prosent ved antiviral behandling av den gravide og barnet de første ukene etter fødselen, samt ved at barnet ikke ammes.

Les mer om Hiv og aids - symptomer og forløp (helsenorge.no)

1. Utredning

For å påvise hiv må du ta en blodprøve. Det kan ta opptil 12 uker etter risikosituasjon før smitten påvises. Det betyr at hvis du har vært i en risikosituasjon må du bruke beskyttelse i 12 uker og teste deg igjen på nytt da.

Dersom du ønsker å ta en hivtest kan du be om det hos fastlegen din. Dersom du ønsker å teste deg mer anonymt, kan du teste deg ved Olafiaklinikken ved Oslo universitetssykehus eller andre klinikker for kjønnssykdommer. Helseutvalget og Aksept i Oslo har også tilbud om anonym hurtigtest. Helseutvalget tilbyr også hjemmetesting av hiv.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

  1. Før

     

    Forberedelser hjemme

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

    Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

    Forberedelse på sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
    Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
    Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

  2. Under

    Gjennomføring

    Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
    Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
    Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

  3. Etter

    Resultat av undersøkelsen 

    Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

    Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Gå til Blodprøve

Avdeling
HSR



Dersom blodprøven viser at du er HIV-positiv vil du overføres til infeksjonsmedisinsk avdeling ved Helse Fonna eller etter reglene for fritt sykehusvalg. Infeksjonsmedisinske avdelinger er spesialister blant annet på HIV og vil gi deg god oppfølgning.

2. Behandling

Det finne effektiv behandling mot hiv som reduserer risikoen for immunsvikt betydelig. I Norge er all behandling av hiv gratis. Behandlingen helbreder ikke sykdommen, men bremser produksjonen av nye viruspartikler nesten fullstendig slik at viruset nærmest blir borte fra blodet. Det er vanlig å bruke en kombinasjon av tre ulike medisiner, ofte i form av 1-3 piller per dag.

 

 

 

 

3. Oppfølging

 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Du bør alltid søke lege ved nylig oppståtte hudutslett, hudknuter eller synsforstyrrelser. Det samme gjelder langvarig feber, diare, sår, belegg i svelget, tung pust eller uforklarlig vekttap. Dette er spesielt viktig hvis du ikke står på hivbehandling enda, siden det kan være symptomer på AIDS. Hvis du har CD4 lavere enn 200 må du bruke antibiotikatabletter (Baktrim) for å beskytte deg mot alvorlige bakterieinfeksjoner.

Eksterne kurs

Kontakt

testivest.no
Besøkstider
tirsdag 12:00-14:00
Telefon
52805100
tirsdag 12:00-14:00
E-post
Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus (HSR)
Besøksadresse
Karmsundgaten 134(Google maps)
5528 Haugesund
Besøkstider
mandag - torsdag 07:30-19:00
fredag 07:30-17:00
Telefon
52805000
E-post
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.