Hudkreft

Behandlingsprogram,

Hudkreft er en samlebetegnelse og omfatter flere undergrupper. Denne informasjonen omtaler de vanligste formene for hudkreft; Basalcellekreft og plateepitelkreft. Føflekkreft er også en type hudkreft, men omtales separat.

Innledning

Basalcellekreft er den vanligste kreftform hos hvite. Det antas at det er > 20.000/år nye tilfeller per år i Norge.
Spinocellulært carcinom (SCC), også kalt plateepitelkreft, er en annen relativ vanlig form for hudkreft hos eldre mennesker. Det diagnostiseres ca 1900 nye tilfeller årlig i Norge (2014).

Valg av behandling avhenger av hvilken undergruppe hudkreft det dreier seg om, men også av hvor på kroppen svulsten sitter, samt av en generell vurdering.

Henvisning og vurdering

Det er fastlege, sykehjemslege eller lignende som henviser pasienter med hudkreft til spesialist. Det er ofte aktuelt at henvisende lege tar en vevsprøve (biopsi) før henvisning til spesialist. Vanligvis vil du etter slik henvisning få time hos spesialist innen 3-(4) måneder.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen må inneholde informasjon om tumors debut, varighet, utvikling og symptomer. Videre er lokalisasjon, størrelse og makroskopisk beskrivelse viktig og informasjon om bruk av immunsuppresjon, antikoagulantia og annen medikasjon som kan ha betydning for terapivalg. I de fleste tilfeller vil utredning med biopsi av lesjonen kunne gjennomføres før henvisning.

1. Utredning

Hudlegen vil undersøke deg for å avgjøre hvilken behandling som passer best i ditt tilfelle. Det kan være aktuelt med biopsi (vevsprøve) fra svulsten.

Les mer om Hudbiopsi

Hudbiopsi

Ved hudbiopsi tas en liten vevsprøve fra huden. Huden sendes til nærmeste patologilaboratorium for mikroskopisk undersøkelse.

Ved stansebiopsi fjernes en liten del av huden ved bruk av en liten (2-8 mm), rund kniv. Stansebiopsi er aktuelt som ledd i utredning av ulike hudsykdommer, både hudsvulster, hudkreft og forskjellige utslett.

  1. Før

    Det er vanligvis ikke nødvendig med spesielle forberedelser før stansebiopsi. Dersom det skal tas stansebiopsi fra huden hos barn kan forbehandling med bedøvende krem (Emla) i 1 time før prosedyren være aktuelt.

  2. Under

    Huden bedøves først med en liten mengde lokalbedøvelse. Når huden er bedøvd fjernes en liten vevsbit (2-8 mm). Det er ofte ikke nødvendig å sy ved de minste stansebiopsiene, men ved litt større biopsier (6-8 mm) er det vanlig å sette 1-2 sting i huden. Såret dekkes av plaster som kan sitte på til det danner seg skorpe. Såret gror i løpet av et par uker og etterlater et lite arr.

  3. Etter

    Prøven som blir tatt sendes til videre undersøkelse hos patolog. Det tar vanligvis 2-4 uker å få prøvesvar. Legen som har tatt prøven vil motta svaret fra patologiavdelingen og er ansvarlig for at du får informasjon og for at videre tiltak iverksettes dersom det er aktuelt.

Vær oppmerksom

Det er sjeldent med komplikasjoner etter stansebiopsi, men hudinfeksjon kan forekomme. Dersom huden omkring biopsistedet blir rød, varm, hoven og smertefull i dagene etter prøven må du kontakte lege, enten legen som har tatt prøven eller fastlege/legevakt.

Gå til Hudbiopsi

Dersom det blir tatt biopsi (vevsprøve) fra svulsten vil det ta 2-6 uker å få svar.

2. Behandling

De vanligste behandlingsmetodene ved hudkreft er nevnt under. Felles for all behandling er at den som regel skjer poliklinisk.

Les mer om Fotodynamisk behandling

Fotodynamisk behandling

Fotodynamisk behandling er en behandlingsmetode for visse former for hudkreft og solskadet hud. Behandlingen er enkel å utføre og gir som regel et godt kosmetisk resultat. 

  1. Før

    Du skal smøre på Locobase LPL på alle fortykkede og skjellede områder som skal behandles med PDT, også i ansiktet. Start smøringen 7 dager før planlagt behandling. Smør en gang daglig i fem dager, avslutt smøringen to dager før behandling. Dette gjelder ved førstegangs behandling.

    For øvrig skal du møte med usminket og ren hud.


     

  2. Under

    Du bør sette av hele dagen til behandlingen. Området som skal behandles blir først skrapt og deretter påført en krem. Det dekkes så med plaster som skal ligge på i minst 3 timer. Du kan forlate poliklinikken i dette tidsrommet. Deretter belyses det i 10 minutter pr. område og sykepleier er da tilstede.

    Samhandlingen mellom krem og lys gjør at celleforandringene går tilbake. Behandlingen kan medføre smerte, også i tiden etterpå. Smertestillende tabletter som Paracet vil som regel dempe disse plagene. Ved bruk av Paralgin Forte må du avstå fra bilkjøring.

    Ta med liste over dine eventuelle faste medisiner.

  3. Etter

    Den første uken må du regne med hevelse, rødhet og væsking fra behandlingsområdet. Dersom det kommer sårskorpe over behandlingsområdet bør denne være i ro til den faller av.

    Det anbefales at behandlingsområdet beskyttes mot sollys det første året.

Gå til Fotodynamisk behandling

Les mer om Frysebehandling av hud

Frysebehandling av hud

Frysebehandling eller kryobehandling er en metode hudlegene benytter til behandling av hudsykdommer som vorter, pigmentflekker, enkelte hudkreftformer og forstadier til hudkreft. 

  1. Før

    Behandlingen krever ingen forberedelse.

  2. Under

    Behandlingen skjer uten lokalbedøvelse.
    Flytende nitrogen (temperatur ÷196° Celsius) sprayes eller påføres huden med bomullspinner.
    Hensikten med frysebehandlingen er å påføre syk hud (f.eks. vorten) en begrenset frostskade. 

     

  3. Etter

     

    Etter frysingen blir huden sår og det dannes skorpe som faller av etter 1-2 uker. Ved kraftig frysing kan det oppstå væsking og blemmedannelse.

    En tørr sårskorpe trenger ingen behandling. Såret tåler både såpe og vann.
    Fuktige skorper og åpne sår kan vaskes daglig med antiseptisk oppløsning. Normalt er det ikke behov for sårsalver.

    Blemmer kan man stikke hull på. Blemmetaket (huden over blemmen) fjernes vanligvis ikke hvis det ikke er smerter (spreng) i blemmen eller infeksjon.

    Hvis plasteret er gjennomtrukket av sårvæske, må plasteret byttes. 

    Paracetamol kan brukes som smertestillende.   

    Er kontroll nødvendig?

    Det er avhengig av hvilken tilstand som behandles. Dette vurderes av legen i hvert enkelt tilfelle.

Vær oppmerksom

Selve frysingen er litt smertefull, huden blir kald og det kan svi, men dette går som regel over i løpet av en dag.
Hevelse er vanlig, spesielt når det behandles i nærheten av øyet.

Avbleking av huden (pigmenttap) kan være en varig bivirkning.

Kraftig frysing kan gi arrdannelse.

Gå til Frysebehandling av hud

Les mer om Kurettage (skraping)

Kurettage (skraping)

Kurretage betyr skraping og er en metode som brukes til å fjerne svulster i hud. Metoden kombineres ofte med brenning av sårflaten (elektrokoagulasjon).

Kurretage og evt. brenning er en av behandlingsmulighetene ved visse typer hudkreft, særlig basalcellekreft. Hudlegen vil etter undersøkelse av svulsten avgjøre om dette er en metode som er aktuell for deg.

  1. Før

    Behandlingen krever vanligvis ikke spesielle forberedelser.

  2. Under

    Huden blir lokalbedøvd før legen skraper bort det syke vevet ved bruk av et skarpt instrument. Etter skrapingen blir såret ofte brent med strøm slik at alle kreftceller ødelegges og såret slutter å blø. Deretter dekkes såret med sårkrem og tørr bandasje, som kan sitte på et par dager.

    Behandlingen skjer poliklinisk og tar vanligvis ca. 30 minutter.

     

  3. Etter

    Såret gror best hvis det ikke dekkes til med plaster e.l. Hvis det skulle blø litt fra såret de første dagene, kan du trykke med en kompress. Det vil danne seg en skorpe som du forsiktig kan forsøke å fjerne etter 2-3 uker. Huden vil da se rød og tynn ut, men dette bedrer seg over tid. Kurretage med eller uten brenning gir lite arrdannelse, men lyserøde eller bleke merker etter behandlingen er vanlig. Det aktuelle området må beskyttes mot sol i tiden etter behandlingen.

Vær oppmerksom

Det er sjeldent med komplikasjoner etter kurretage, men hudinfeksjon kan forekomme. Dersom såret eller huden omkring blir rød, varm, hoven og smertefull i dagene etter prosedyren må du kontakte lege, enten legen som behandlet deg eller fastlege/legevakt.

Gå til Kurettage (skraping)

Den reseptbelagte kremen Imiquimod (Aldara®) blir også brukt. I sjeldne tilfeller er det aktuelt med strålebehandling.

Hvor lang tid tar normalt behandlingen:

Behandlingen foregår i all hovedsak poliklinisk og tar vanligvis kort tid (30 min - 4 timer). Imiquimod krem brukes hjemme i ca. 6 uker.

3. Oppfølging

De aller fleste er helbredet etter behandling. Det anbefales likevel kontroller hos lege de første par årene etter behandling.

Det vil også være fornuftig å beskytte seg mot overdreven soling i fremtiden. Bruk av solhatt, parasoll og solbeskyttelseskremer tilrådes. Dette vil være med på å redusere faren for nye krefttilfeller.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontakt

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.