HELSENORGE

Hudkreft

Hudkreft er en samlebetegnelse og omfatter flere undergrupper. Denne informasjonen omtaler de vanligste formene for hudkreft; Basalcellekreft og plateepitelkreft. Føflekkreft er også en type hudkreft, men omtales separat.

Innledning

Basalcellekreft er den vanligste kreftform hos hvite. Spinocellulært carcinom (SCC), også kalt plateepitelkreft, er en annen relativ vanlig form for hudkreft hos eldre mennesker. 

Valg av behandling avhenger av hvilken undergruppe hudkreft det dreier seg om, men også av hvor på kroppen svulsten sitter, samt av en generell vurdering.

Henvisning og vurdering

Små kreftforandringer kan som regel fjernes kirurgisk hos primærlege. Der det ikke er mulig, henvises pasienter med hudkreft til spesialist. Det er ofte aktuelt at henvisende lege tar en vevsprøve (biopsi) før henvisning.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen må inneholde informasjon om tumors debut, varighet, utvikling og symptomer. Videre er lokalisasjon, størrelse og makroskopisk beskrivelse viktig og informasjon om bruk av immunsuppresjon, antikoagulantia og annen medikasjon som kan ha betydning for terapivalg. I de fleste tilfeller vil utredning med biopsi av lesjonen kunne gjennomføres før henvisning.      

Utredning

Hudlegen vil undersøke deg for å avgjøre hvilken behandling som passer best i ditt tilfelle. Hvis det ikke allerede er tatt, kan det være aktuelt med biopsi (vevsprøve) fra svulsten.

Les mer om Hudbiopsi

Hudbiopsi

Ved hudbiopsi tas en liten vevsprøve fra huden. Prøven sendes til nærmeste patologilaboratorium for mikroskopisk undersøkelse.

Ved stansebiopsi fjerner vi en liten del av huden ved bruk av en liten (2-8 mm), rund kniv. Stansebiopsi er aktuelt som ledd i utredning av ulike hudsykdommer og hudsvulster.
  1. Før

    Det er vanligvis ikke nødvendig med spesielle forberedelser før stansebiopsi. Barn som skal ta stansebiopsi kan få forbehandling med bedøvende krem (Emla) 1 time før prosedyren. Hvis du tidligere har reagert på lokalbedøvelse/tannlegebedøvelse, må du melde fra til oss om det på forhånd.

  2. Under

    Du får lokalbedøvelse der vi skal ta biopsien. Når bedøvelsen virker tar vi ut en liten vevsbit (2- 8 mm). Det er ofte ikke nødvendig å sy ved de minste stansebiopsiene, men ved litt større biopsier (6-8 mm) får du 1-2 sting. Såret dekkes av plaster som kan sitte på til det danner seg skorpe.

  3. Etter

    Såret gror i løpet av et par uker. Du vil få et lite arr etter biopsien.

    Prøven som vi har tatt sendes til videre undersøkelse hos patolog. Legen som har tatt prøven er ansvarlig for at du får informasjon når prøvesvar foreligger og for at videre tiltak iverksettes dersom det er aktuelt.

Vær oppmerksom

Det er sjeldent med komplikasjoner etter stansebiopsi, men hudinfeksjon kan forekomme. Dersom huden omkring biopsistedet blir rød, varm, hoven og smertefull i dagene etter prøven må du kontakte lege, enten legen som har tatt prøven eller fastlege/legevakt.

Gå til Hudbiopsi


​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​

Behandling

De vanligste behandlingsmetodene ved hudkreft er nevnt under. Felles for all behandling er at den som regel skjer poliklinisk.

Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg. Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?
Les mer om Hudsvulstoperasjon

Hudsvulstoperasjon

I forbindelse med undersøkelse og behandling på sykehuset kan det være aktuelt med kirurgisk fjerning eller prøvetaking av svulster eller utslett. Det skjer ved en liten operasjon der et hudområde blir fjernet. Fjerning av mindre hudforandringer går raskt, og påvirker vanligvis ikke evne til å bevege seg vanlig eller kjøre bil etterpå.

  1. Før

    Dersom du har fått beskjed om at vi skal gjøre et kirurgisk inngrep i forbindelse med konsultasjonen på sykehuset, bør du vanligvis slutte med blodfortynnende medisin to dager før konsultasjonen. Er du i tvil ber vi om at du tar kontakt med sykehuset eller fastlegen for å få råd.

  2. Under

    Huden blir bedøvet med lokalbedøvelse med en sprøyte. Da kjenner du et stikk og litt svie i huden. Bedøvelsen virker raskt og varer vanligvis i 1-2 timer.

    Selve inngrepet er avhengig av hva som skal fjernes.

  3. Etter

    Plasteret på såret kan normalt ligge på til eventuelle sting skal fjernes. Blir det gjennomtrukket av blod etter kort tid, anbefaler vi du skifter plaster hjemme. Du vil få råd om hvilke type plaster du kan kjøpe.

    Etter behandlingen kan du kjenne litt ømhet i huden. Hvis du trenger smertestillende medisin anbefaler vi bruk av paracetamol (for eksempel Paracet, Panodil) 500-1000 mg inntil 4 ganger det første døgnet. Du bør ikke bruke acetylsalicylsyre (eksempelvis Albyl, Dispril) fordi dette kan øke faren for bløding fra såret.

    Du bør unngå fysisk aktivitet som fører til slag mot såret eller stor strekk av huden de første 1-2 ukene.

    Det er viktig å huske at alle kirurgiske inngrep i huden etterlater arr.

Vær oppmerksom

Smerter i dagene etter operasjonen kan være tegn på infeksjon. Slik infeksjon skyldes som regel hudbakterier og er vanligvis enkle å behandle. Ved tegn på infeksjon bør du ta kontakt med hudpoliklinikken eller legevakt.

Tegn på infeksjon er:

  • Bankende verk i såret
  • Rød og hoven hud rundt kanten av såret eller rundt stingene
  • Gul verk som flyter ut av såråpningen eller rundt stingene

Gå til Hudsvulstoperasjon

Les mer om Fotodynamisk behandling

Fotodynamisk behandling

Fotodynamisk behandling er en behandlingsmetode for visse former for hudkreft og solskadet hud. Behandlingen er enkel å utføre og gir som regel et godt kosmetisk resultat. 

  1. Før

    Du kan gjerne smøre på Locobase LPL på alle fortykkede og skjellete områder som skal behandles med PDT, også i ansiktet. Start smøringen 7 dager før planlagt behandling. Smør en gang daglig i fem dager, avslutt smøringen to dager før behandling. Dette gjelder ved førstegangs behandling.

    For øvrig skal du møte med usminket og ren hud.

    Ta med liste over eventuelle faste medisinar når du kommer til timen.

  2. Under

    Du bør sette av hele dagen til behandlingen. Området som skal behandles blir først skrapt og deretter påført en krem. Det dekkes så med plaster som skal ligge på i minst 3 timer. Du kan forlate poliklinikken i dette tidsrommet. Deretter belyses det i 10 minutter pr. område og sykepleier er da tilstede.

    Samhandlingen mellom krem og lys gjør at celleforandringene går tilbake. Behandlingen kan oppleves smertefull mens belysingen skjer og et par timer etterpå. Graden av smerte kan variere. Smertestillende tabletter som Paracet vil som regel dempe disse plagene.

  3. Etter

    Den første uken må du regne med hevelse, rød farge og væske fra behandlingsområdet. Bruk plaster ved behov om det væsker myke. Du kan dusje og vaske deg som normalt. Dersom det kommer sårskorpe over behandlingsområdet bør denne være i ro til den faller av. Det kan ta to til fire uker til såret er grodd.
    Vår anbefaling er at du beskytter det behandlede området mot sollys det første året. Da kan du dekke det fysisk med klær eller plaster, eller du kan smøre med solkrem faktor 30-50.

Gå til Fotodynamisk behandling

Les mer om Frysebehandling av hud

Frysebehandling av hud

Frysebehandling eller kryobehandling benyttes til behandling av hudsykdommer som vorter, pigmentflekker, enkelte former for hudkreft og forstadier til hudkreft. 

  1. Før

    • Møt med usminket og ren hud.
    • Ta med liste over eventuelle faste medisiner.

  2. Under

    Flytende nitrogen (temperatur ÷196° Celsius) sprayes på eller påføres huden med bomullspinner. Hensikten med frysebehandlingen er å påføre syk hud (f.eks. vorten) en begrenset frostskade.

    Behandlingen skjer vanligvis uten lokalbedøvelse. Lokalbedøvelse brukes dersom det er nødvendig å fjerne noe av vevet før frysebehandling. Det kan f.eks. være aktuelt ved svært tykke forstadier til hudkreft eller enkelte former for hudkreft.

  3. Etter

    Etter frysingen blir huden sår og det dannes skorpe som faller av etter 1-2 uker. Ved kraftig frysing kan det oppstå væsking og blemmedannelse.

    En tørr sårskorpe trenger ingen behandling. Såret tåler både såpe og vann. Fuktige skorper og åpne sår kan vaskes daglig med bakteriedrepende middel. Normalt er det ikke behov for sårsalver.

    Blemmer kan man stikke hull på. Blemmetaket (huden over blemmen) fjernes vanligvis ikke hvis det ikke er smerter (spreng) i blemmen eller infeksjon.

    Hvis plasteret er gjennomtrukket av sårvæske, må plasteret byttes.

    Paracetamol kan brukes som smertestillende.

Vær oppmerksom

Selve frysingen er litt smertefull, huden blir kald og det kan svi, men dette går som regel over i løpet av en dag. Hevelse er vanlig, spesielt når det behandles i nærheten av øyet. Avbleking av huden (pigmenttap) kan være en varig bivirkning. Kraftig frysing kan gi arrdannelse.

Gå til Frysebehandling av hud

Les mer om Kurettage (skraping)

Kurettage (skraping)

Curettage betyr skraping og er en metode som brukes til å fjerne svulster i hud. Metoden kombineres ofte med brenning av sårflaten (elektrokoagulasjon).

Curettage og evt. brenning er en av behandlingsmulighetene ved visse typer hudkreft, særlig basalcellekreft. Hudlegen vil etter undersøkelse av svulsten avgjøre om dette er en metode som er aktuell for deg.

  1. Før

    Behandlingen krever vanligvis ikke spesielle forberedelser.

  2. Under

    Huden blir lokalbedøvd før legen skraper bort det syke vevet ved bruk av et skarpt instrument. Etter skrapingen blir såret ofte brent med strøm slik at alle kreftceller ødelegges og såret slutter å blø. Deretter dekkes såret med sårkrem og tørr bandasje, som kan sitte på et par dager.

    Behandlingen skjer poliklinisk og tar vanligvis ca. 30 minutter.

  3. Etter

    Etter bandasjering de første dagene, gror såret best hvis det ikke dekkes til med plaster eller lignende. Hvis det skulle blø litt fra såret de første dagene, kan du trykke med en kompress. Det vil danne seg en skorpe som du forsiktig kan forsøke å fjerne etter 2-3 uker. Huden vil da se rød og tynn ut, men dette bedrer seg over tid. Kurretage med eller uten brenning gir lite arrdannelse, men lyserøde eller bleke merker etter behandlingen er vanlig. Det aktuelle området må beskyttes mot sol i tiden etter behandlingen.

Vær oppmerksom

Det er sjeldent med komplikasjoner etter curettage, men hudinfeksjon kan forekomme. Dersom såret eller huden omkring blir rød, varm, hoven og smertefull i dagene etter prosedyren må du kontakte lege, enten legen som behandlet deg eller fastlege/legevakt.

Gå til Kurettage (skraping)

Den reseptbelagte kremen Imiquimod (Aldara®) blir også brukt. I sjeldne tilfeller er det aktuelt med strålebehandling.

Hvor lang tid tar normalt behandlingen:

Behandlingen foregår i all hovedsak poliklinisk og tar vanligvis kort tid (30 min - 4 timer). Imiquimod krem brukes hjemme i ca. 6 uker.

Oppfølging

De aller fleste er helbredet etter behandling. Det anbefales likevel kontroller hos lege de første par årene etter behandling.

Det vil også være fornuftig å beskytte seg mot overdreven soling i fremtiden. Bruk av solhatt, parasoll og solbeskyttelseskremer tilrådes. Dette vil være med på å redusere faren for nye krefttilfeller.

Faresignaler

Fant du det du lette etter?