Infeksjon i protese

Revmakirurgisk seksjon

Hvert år får vel 10 000 nordmenn en hofteprotese på grunn av et slitt eller ødelagt hofteledd eller på grunn av hoftebrudd. Opptil to prosent av de som får innsatt en hofteprotese rammes av bakteriell infeksjon til protesen. De mest utsatte er de med svekket immunforsvar, eldre personer med mange tilleggssykdommer, og de med stor under- eller overvekt.

Innledning

Bakteriene kommer til proteseleddet som oftest i tilknytning til selve proteseoperasjonen, men kan også bli spredt til protesen via blodbanen fra en infeksjon et annet sted på kroppen, selv mange år etter at protesen ble satt inn.

Menn har litt høyere risiko for proteseinfeksjon.

Også de som har vært operert flere ganger i leddet tidligere, enten med protese eller med annen kirurgi etter eksempelvis brudd eller skade, har en høyere risiko for infeksjon.

Utfordringen med proteseinfeksjoner er at bakterier har en forkjærlighet for fremmedlegemer som protesemetall. De danner en såkalt biofilm på protesen, hvor bakteriene blir beskyttet mot både pasientens eget immunforsvar og mot antibiotikabehandling.

Dersom det oppstår en infeksjon i tilknytning til proteseoperasjonen, blir operasjonssåret ofte rødt, varmt og mer smertefullt. Det kan også komme væske og puss fra såret. Disse akutte infeksjonene oppstår som regel i løpet av 1-4 uker etter proteseoperasjonen.

Infeksjoner som oppstår senere på grunn av bakterier som spres til hofteprotesen via blodbanen, kan også oppstå plutselig med smerter i hofteleddet, sykdomsfølelse og feber.

Noen infeksjoner gir imidlertid få symptomer og manglende utslag på blodprøver, og har noen ganger ikke andre symptomer enn smerter.

illustrasjon av hofteprotese

Illustrasjon av hofteprotese

Henvisning og vurdering

En proteseinfeksjon som oppstår i etterkant (innen 4 uker) av innsetting av protesen, oppdages ofte raskt på grunn av tydelige tegn på infeksjon som smerter, rødhet, renning fra såret og noen ganger sykdomsfølelse. Det er da vanlig med direkte kontakt med opererende avdeling for snarlig tilsyn og utredning.

Dersom det er snakk om en lavgradig kronisk infeksjon, er det ofte vedvarende smertefull protese som er problemet. Det er da vanlig med henvisning for utredning fra fastlege, med mindre du er i et oppfølgingsopplegg fra den avdelingen hvor du er operert.

foto av infeksjonsområdet

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Ved en akutt infeksjon etter innsetting av protesen er dette ofte enkelt å diagonstisere ved klinisk undersøkelse og blodprøver. Av og til tar vi en leddpunksjon for å se etter bakterier.

En lavgradig infeksjon er ofte vanskeligere å diagnostisere. Det er det sammensatte bildet av kliniske funn, sykehistorie, blodprøver, røntgenundersøkelse og leddpunksjon som brukes i utredningen.

2. Under

Ved en akutt infeksjon er det avgjørende at du kommer raskt til behandling. Behandlingen er en ny operasjon med grundig kirurgisk opprensning i leddet, men uten å ta ut protesen.

Deretter behandles du med antibiotika rettet mot den aktuelle bakterien i flere uker. Forskning har vist at denne behandlingen fjerner infeksjonen i 70-80 % av tilfellene.

Men, behandlingsresultatet avhenger også av type bakterie, din immunstatus, alder og tilleggs sykdommer, og for enkelte vil dette dessverre medføre dårligere utsikter til å bli infeksjonsfri.

Det er i liten grad mye fokus på opptrening annet enn mobilisering til krykker i perioden rundt operasjon. Det viktigste er at bløtdeler for ro slik at såret tilheler raskt.

3. Etter

Heldigvis kan en proteseinfeksjon, hos mange, behandles med protesen i behold og med fortsatt godt resultat med tanke på smerter og funksjon. Men, selv med protesen i behold, kan reoperasjonen føre til svekket muskulatur og halting, og langvarig antibiotikabehandling kan gi plager og bivirkninger.

De som må fjerne protesen, opplever ofte et behandlingsforløp som strekker seg over mange måneder og det er forbundet med smerter, gangproblemer og usikkerhet. Det er ikke uvanlig å oppleve dette som svært belastende og tungt, og at du får et sluttresultat som ikke samsvarer med det du hadde håpet på da du ble.

Hos noen er det ikke tilrådelig å sette inn en ny protese, og mange av disse vil bli avhengig av rullestol.

Etter behandling av en proteseinfeksjon, er det vanlig med poliklinisk oppfølging ved sykehuset for å se på behandlingsrespons og for vurdering av når antibiotikabehandlingen kan avsluttes.

Dersom du bruker et antibiotikum som kan gi bivirkninger og hvor blodverdier må overvåkes under behandlingen, kan dette skje hos fastlege.

Opptrening etter operasjon kan skje med oppfølging av fysioterapeut. Det er vanlig å følge deg som er behandlet for proteseinfeksjon en tid, på grunn av fare for gjenoppblussing av infeksjonen.

Du bør følges ved det sykehuset hvor du er behandlet i opptil to år.

Vær oppmerksom

Kontakt

Revmakirurgisk seksjon
Telefon
52805010
mandag - fredag 08:00-15:15
Telefontidene gjelder revmakirurgisk/ortopedisk poliklinikk
E-post
Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus (HSR)
Besøksadresse
Karmsundgaten 134(Google maps)
5528 Haugesund
Besøkstider
mandag - torsdag 07:30-19:00
fredag 07:30-17:00
Telefon
52805000
E-post
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.