Kutan abscess, furunkel og karbunkel

Behandlingsprogram, Hudpoliklinikk

Kutan abscess, furunkel og karbunkel er alle lokaliserte infeksjoner i huden. Furunkel er rundt en hårrot. Karbunkel er større enn furunkel.  Begge kan kalles abscesser. Abscesser er avgrensede betennelser som danner et pussfylt hulrom. 

Innledning

Årsaken til abscessutvikling er oftest en bakteriell infeksjon, men kan også komme fra enkelte sopparter og amøber. Det starter som en infeksjon i et område som etter hvert lukker seg i et hulrom, med generell infeksjon i vevet rundt. Pusset i hulrommet består av vevsrester, hvite blodlegemer og levende og døde bakterier. Siden selve hulrommet ikke er sirkulert, gjør slike hulrom det vanskelig å komme til, både med kroppens forsvar og med medikamenter. Det dannes også en slags kapsel/ tykk vegg rundt hulrommet. Slike betennelser i huden kan oppstå over hele kroppen, men er gjerne mer vanlig i områder med sterk behåring, mye svette og mange talgkjertler.

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om abscess er det viktig å oppsøke fastlegen sin. Ofte vil tilstanden være en mildere grad som kan behandles ferdig i primærtjenesten. Primærlege vil vurdere allmenntilstand, måle temperatur, ta blodprøver og gjøre klinisk undersøkelse av det aktuelle området. Ut ifra dette vil legen avgjøre om tilstanden trenger behandling i sykehus eller kan tas hånd om lokalt.

1. Utredning

Undersøkelsen:
Det stilles spørsmål om hvordan det har utartet seg.  Man undersøker så det aktuelle området. Det tas stilling til pasientens tilstand, herunder flere målinger og undersøkelser. Videre tas det blodprøver.  Er det oppstått et hulrom bør dette dreneres.  Er det usikkerhet rundt dette kan det være aktuelt med flere undersøkelser for å avklare dette nærmere.  For eksempel Ultralyd eller CT.  Dette vil ofte kunne hjelpe til med å si om det finnes et hulrom, hvor stort og hvor dypt det sitter.

Ved operasjon

Faste:
Operasjon for abscess foregår ofte i lokalbedøvelse. Da trenger du ikke å faste, men ettersom praksis kan være forskjellig ved ulike sykehus vil du få særlig beskjed vedrørende dette. Dersom operasjonen er mer omfattende, eller på veldig smertefulle områder, kan narkose være nødvendig. Du må da faste 6 timer før operasjon. Det betyr at du ikke kan spise eller drikke, bruke snus, drops eller tyggegummi. Vann kan inntas inntil 2 timer før inngrep.

Fra det tidspunktet du oppsøker lege er det viktig at du faster. Dette er for at du skal være klar for en eventuell operasjon, dersom dette blir nødvendig.

Medisiner:
Ta med alle dine faste medisiner på operasjonsdagen. Du får beskjed av legen om hvilke du kan ta, og hvilke du ikke bør ta. Bruker du Marevan eller annen blodfortynnende medisin må du kontakte fastlegen to uker før operasjonen for å avtale eventuell nedtrapping. Dersom du blir innlagt på sykehuset, vil du motta det du eventuelt bruker av faste medisiner fra avdelingen. Det kan være lurt å ha en liste over de medisinene (navn, dose, tidspunkt osv.) du bruker, enten på en lapp i lommeboken eller på mobiltelefonen.

Hygiene:
For å redusere infeksjonsfaren er det viktig at du dusjer samme morgen som du møter til planlagt kirurgi. Unngå å bruke bodylotion og ikke ha på deg neglelakk. Du bør heller ikke ha på deg smykker / piercing eller klokke.
Hvis du er forkjølet eller er blitt syk av andre grunner når avtalen nærmer seg må du gi beskjed. Dette gjelder særlig dersom operasjonen skal foregå i narkose.

2. Behandling

Behandlingen består i å drenere hulrom for å få ut bakterier og puss. Videre bekjempes infeksjonen med antibiotika.  Dette kan gis via tabletter eller intravenøst.  Ofte vil en infeksjon som gir allmenne symptomer kunne kreve antibiotika intravenøst en periode til infeksjonen har snudd.

Hvor lang tid tar normalt behandlingen:
Lengden er avhengig av hvor alvorlig infeksjonen er og hvilken plassering.  Enkelt kan man tenke at jo mindre området er  og jo mer overfladisk, jo kortere forløp.  Jo større og dypere infeksjon, jo lengre tid vil det kunne ta.  Type bakterie har også noe å si.  Det er også viktig hvor godt vevet i utgangspunktet er sirkulert med tanke på hvor lang tid det tar å tilhele.

Hvem behandler?

Inndelingen for hvilken gruppe spesialister som behandler abscesser på hvilke lokalisasjoner på kroppen er i stor grad ulike for hvert sykehus.

3. Oppfølging

Ofte vil man være innlagt til hulrommet er drenert og man ser at infeksjonsprøver snur og tilstanden er på tilbakegang. Da drar man gjerne hjem med en antibiotikakur i form av tabletter og videre oppfølging hos primærlege. Det kan ofte fremdeles være behov for å skylle hulrommet, som før var fylt av bakterier, noen dager selv etter man har dratt fra sykehus. Dette for å hindre tilbakefall.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Hvis åpningen til hulrommet lukker seg mens det fremdeles produserer litt puss derifra kan tilstanden blusse opp igjen. Det er viktig at åpninger til slike hulrom holdes åpne inntil de ikke lenger produserer puss og helst enda litt til.

Kontakt

Hudpoliklinikk
Besøkstider
mandag - tirsdag 08.00-15.30
onsdag 08.00-19.00
torsdag - fredag 08.00-15.30
Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus (HSR)
Besøksadresse
Karmsundgaten 134(Google maps)
5528 Haugesund
Besøkstider
mandag - torsdag 07:30-19:00
fredag 07:30-17:00
Telefon
52805000
E-post
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.