Hudavdeling

Mastocytose i hud (kutan mastocytose)

Kutan mastocytose er en samlebetegnelse på tilstander som kjennetegnes av et økt antall mastceller (en type hvite blodceller) i huden. Det finnes ingen behandling som helbreder kutan mastocytose, men det finnes mye som kan dempe og forebygge plagene. Det er mest vanlig at symptomene forsvinner helt eller blir bedre i løpet av tenårene.

Innledning

Ansamlinger av mastceller kan oppstå i huden eller i andre organer. Når ansamlingene finnes kun i huden, kalles det for kutan mastocytose. Hos barn forekommer mastocytose nesten bare i den kutane formen.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Diagnosen stilles ofte på grunnlag av et karakteristisk rødbrunt, lett opphevet utslett. Utslettet reagerer nesten alltid med å bli rødt og hovent når man skraper på det (Dariers tegn). I tillegg må man vurdere symptomene pasienten opplever. Hudbiopsi kan bekrefte diagnosen, men gjøres helst ikke på barn. Et vanlig symptom er kløe og utslett av forskjellige slag, ofte som elveblest (urticaria) eller med blemmedannelse i huden. Det er også ganske vanlig å ha oppleve slapphet og slitenhet, magesmerter, kvalme og/eller diaré, konsentrasjonsproblemer og humørsvingninger og smerter i muskler og ledd.

Behandling

Det finnes ingen behandling som helbreder kutan mastocytose, men det finnes mye som kan dempe og forebygge plagene. Behandlingen bestemmes ut fra den enkeltes symptombilde. Det er dessuten viktig å forebygge symptomer ved å unngå kjente utløsende faktorer.

Utslett og reaksjoner

For å forebygge og lindre symptomer og reaksjoner kan vi bruke allergimedisiner (antihistaminer/H1-reseptorblokkere). Spesielt plagsomme flekker kan behandles med kortisonholdig krem under bandasje. Hos noen kan utslettet bedres ved lysbehandling.

Les mer om Kortisonbehandling på hud

Kortisonbehandling på hud

Kortikosteroidene har en betennelsesdempende virkning og hemmer celledelingen samtidig virker de på blodkarene ytterst i huden slik at de trekker seg sammen, utslettet blir dermed mindre rødt og hissig.

Kortikosteroider er en gruppe hormoner som lages i binyrene hos alle mennesker. Kortikosteroider kan også fremstilles kunstig til bruk i krem, salve, lotion, gel, liniment eller oppløsning, de kalles ofte kortisonpreparater eller steroider. Preparatene inndeles i grupper avhengig av effekt, fra svak gruppe 1, til sterk gruppe 4.

  1. Før

    Fuktighetskrem er ofte nødvendig å bruke flere ganger daglig under behandling, men skal ikke brukes umiddelbart før (elleretter) kortisonbehandlingen.

  2. Under

    Hvor mye?

    Fra krem eller salvetuben: en stripe fra tuben klemmes ut på pekefingerens ytterste ledd denne mengden er stor nok til å kunne dekke 10 cm2 hud. Dette kalles "Fingertuppenhet"

    Hvordan?
    • Smør salve / krem / liniment / oppløsning i et tynt lag direkte på utslett og masserinn.
    • Bruk plasthansker når du smører. Hendene vaskes i tillegg etter påsmøringen.
    • Kortisonpreparater bør ikke komme i åpne sår, da dette hindrer sårtilhelingen.
    • Bruk aldri gruppe 3 eller 4 preparater i ansiktet hvis ikke din lege spesielt har forordnet det.
    Behandlingsfase
    Behandlingen utføres ofte to ganger daglig, men med noen av kremene er det tilstrekkelig med en gang daglig. Er du ikke bedre etter 1‐2 uker, bør du igjen kontakte din lege.
    Nedtrappingsfase
    Etter at bedring er oppnådd skal behandlingen reduseres enten ved å gå over til et svakere medikament, eller ved færre smøringer daglig.
    Fuktighetskrem er ofte nødvendig å bruke flere ganger daglig, men skal ikke brukes umiddelbart før og etter kortisonbehandlingen. Kjenn etter at kortisonkremene er trukket godt inn i huden (ca. 0,5 time) før du smører på fuktighetskrem.

    Oversikt over grupper av kortikosteroider:
    Gruppe 1 (svake)Gruppe 2 (middels)Gruppe 3 (sterke)Gruppe 4 (meget sterke)
    • Hydrokortiso
    • Mildison
    • Terra Cortril*
    • Locoid
    • Apolar m/dekvalin*
    • Kenakort T*
    • Locoidol*
    • Betnovat
    • Betnovat m/Chinoform*
    • Elocon***
    • Ibaril
    • Metosyn
    • Synalar
    • Synalar m/Chinoform*
    • Diprosalic**
    • Flutivate***
    • Ovixane
    • Dermovat
    *Tilsatt antibakterielt middel **Tilsatt flassløsende middel ***Smøres kun 1 gang daglig

  3. Etter

    Bivirkninger er sjelden noe problem når preparatene brukes i perioder, med kortisonfrie intervaller. Det er viktig å følge legens forordning nøye når det gjelder hvor ofte preparatet skal påføres og hvor lenge behandlingen skal vare.
    Bivirkninger som kan oppstå ved langvarig bruk av sterk kortikosteroid er:
    • tynn hud
    • økt hårvekst
    • pigmentforandringer
    • hudinfeksjoner kan maskers
    • langvarig bruk av sterk kortison på hele hudoverflaten i lengre perioder kan undertrykke kroppens egen produksjon av kortison

Vær oppmerksom

Kortisonkremen skal ikke komme i åpne sår eller på slimhinner, øyne, munn.

Vask alltid hendene etter smøring selv når du har brukt hansker.

Gå til Kortisonbehandling på hud

Avdeling
Hudavdeling
Sted
Revmatismesykehuset

Vi anbefaler utredning hos spesialist på hudsykdommer eller allergi hvis du har mye plager eller kraftige reaksjoner.

I sjeldne tilfeller kan det oppstå en generalisert reaksjon med blodtrykksfall (anafylaktisk sjokk). Hos disse pasientene anbefaler vi adrenalinpenn.

Hvis du har opplevd alvorlige reaksjoner på bi- eller vepsestikk er det viktig å vurdere om du bør vaksineres (livslang behandling).

Mageplager

Hvis du har plagsomme symptomer fra magen, kan du ha hjelp av H2-reseptorantagonster, som er midler som demper plager på grunn av for mye magesyre. I tillegg er det mulig å forsøke et medikament som stabiliserer mastcellene, natriumkromglikat.

Oppfølging

For å kunne leve godt med mastocytose, er det viktig at du har god kunnskap om sykdommen og hvordan den arter seg hos barnet eller hos deg selv.

Kost

Hvis barnet gjentatte ganger reagerer på visse typer mat, er det viktig med utredning for allergi eller intoleranse og veiledning hos klinisk ernæringsfysiolog. Dette for å unngå unødige begrensinger i barnets kosthold.

Barnehage og skole

Enkelte barn har så mye plager at det kan være nødvendig med spesiell tilrettelegging i barnehage eller skole. Spesielt ser vi at noen sliter med konsentrasjonsproblemer. I noen tilfelle bør pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) kobles inn for å vurdere situasjonen.

Kontakt med lokalt hjelpeapparat

Fordi diagnosen mastocytose er lite kjent, har mange vansker med å forstå hva den kan innebære. Å ha et godt samarbeidsforhold med fastlegen kan gjøre det lettere å håndtere diagnosen og de problemene den kan føre med seg. Det kan for eksempel dreie seg om å prøve ut forskjellige type medisinering eller å bli henvist til andre instanser eller spesialister. Enkelte kan også trenge koordinator, ansvarsgruppe og individuell plan.

Operasjoner, røntgenundersøkelser og tannbehandling

Det er viktig at du informerer lege og tannlege om diagnosen. Enkelte reagerer på medisiner og midler som brukes ved operasjoner og ved enkelte røntgenundersøkelser, i sjeldne tilfeller med alvorlig blodtrykksfall. Risiko skal vurderes hos hver enkelt pasient.

Nasjonal kompetansetjeneste

Senter for sjeldne diagnoser er en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser.

Senter for sjeldne diagnoser kan bidra med å overføre kompetanse om diagnosen og om det å leve med mastocytose til lokalt hjelpeapparat, barnehage og skole, slik at det skapes en større forståelse for de utfordringene personer med mastocytose og familien møter i hverdagen.


Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Parkering, korttid

Vår pasientparkering ligger rett nord for Litlasundgaten/Dr. Eyesgate, vis-a-vis innkjøringen til begge sykehus:

Korttids pasientparkering er forbeholdt våre pasienter så langt det er kapasitet på alle virkedager i tidsrommet 07:30-18:00.

Parkering skjer etter 2 satser:

  • Inntil 4 timer, kroner 40,-
  • Inntil 8 timer, kroner 80,-
  • Parkering ut over 8 timer henvises til langtidsparkering på Flotmyr

Slik fungerer det:

  1. Ved ankomst parkerer du på ledig plass på vår p-plass nord for Litlasundgaten/Dr. Eyes gate (se kart)
  2. I vårt servicetorg betales parkering ved ankomst
  3. Fyll ut bilens registreringsnummer (eventuelt type og farge) i registreringsskjema i servicetorget
  • Parkering uten registrering i vårt servicetorg kan medføre kontrollavgift
  • Merk at 3 plasser er særskilt skiltet for Haugesund Sanitetsforening. Disse må ikke benyttes av andre parkerende

Parkeringstilbudet er et servicetilbud ut over behandlingstilbudet fra spesialisthelsetjenesten. Parkeringen betales av pasienten selv i tillegg til egenandel.

Reise til og fra

Gjennom Pasientreiser (se nederst på siden) får du dekket billigste reisemåte når du reiser til og fra behandling og opphold hos oss etter bestemte regler. Ved behov for spesialtransport må din fastlege lage en skriftlig bekreftelse på dette før innleggelsen.

Eventuell godkjenning og bestilling av overnatting før behandling som følge av lang reisevei, skjer etter nasjonale regler og må avklares med Pasientreiser på forhånd.

Reisen hjem igjen hjelper vi deg med å bestille.

Reise i forbindelse med permisjon

Ved reiser i forbindelse med permisjon, må du dekke hele reisen selv.

Offentlig transport

Det er et godt transporttilbud gjennom offentlige kommunikasjon. Ruteopplysningstelefonen tlf. 177 - gir info om kollektivtrafikk i det fylket du ringer fra.

Kystbussen trafikkerer strekningen Bergen-Stord- Haugesund-Stavanger med avgang hver time i begge retninger fra Haugesund, garantert plass og gode fasiliteter.

Taxi

  • Haugaland Taxi: tlf. 52818181
  • Haugesund Taxisentral: tlf. 52808080
  • Karmøy Taxi: tlf. 52858080

Restaurant Utsikten


Restaurant Utsikten er åpen hver dag. Deltakere og pasienter får frokost, lunch og middag her. I tillegg kan ansatte og besøkende kjøpe frokost, lunch og middag.

Åpningstider Restaurant Utsikten

  • Mandag til fredag  kl 07.30- 16.00
  • Lørdag og søndag  kl 09.00- 15.30

Ukens menyer serveres til disse tidene:

Frokost serveres mandag-fredag 07.30-09.00

  • Lørdag-søndag serveres brunch 09.00-12.00
  • Dagens middag serveres kl 14.30-16.00
  • Dagens dessert får du fra 12.00-16.00

 Gruppe (5 eller flere):

Vi tar gjerne imot besøk av grupper til frokost, lunch eller middag, enten for et uformelt møte hos oss eller som pause/avrunding av et møte eller konferanse.

Av hensyn til kapasitet må alle slike besøk meldes til utsikten@hsr.as senest dagen før. Ved manglende kapasitet kan vi dessverre måtte avvise eksterne grupper.

Trådløst nett - Wi-Fi

​Hele vårt helsekvartal har trådløst internett, og våre pasienter kan logge seg på eget gjestenett med egne enheter.

Trådløst gjestenett for pasienter og besøkende:

  1. Gå til WI-FI på din mobil og velg 'gjest.ihelse.net'
  2. En nettleser skal åpne seg automatisk.
  3. Les nøye gjennom vilkårene.
  4. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkårene.

Dersom påloggingsvinduet ikke dukker opp, forsøk å åpne nettleser manuelt og gå til captive.apple.com
(http adresser skal normalt trigge captive portals dersom det ikke skjer automatisk)

Trådløst gjestenett er tilgjengelig i det meste av bygningen med unntak av noen "lommer" og underetasjen.

Det er ikke tillatt å gå inn på innhold som kan virke støtende for andre. Vi oppfordrer brukerne til å vise fornuft og følge regler for normal opptreden i offentlige rom.

Påloggingsbilde på telefon/lesebrett:

Fant du det du lette etter?