HELSENORGE
Velg språk
Revmakirurgisk og ortopedisk avdeling

Skulderlidelser

Det er mange ulike årsaker til skuldersmerter. De vanligste diagnosene er inneklemming eller andre problemer med skuldersenene, frossen skulder eller muskelsmerter. Det finnes flere behandlingsmuligheter, som for eksempel fysioterapi, egentrening, legemidler og noen ganger operasjon.

Innledning

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Du bli grundig undersøkt av lege ved første polikliniske konsultasjon. I løpet av denne undersøkelsen vil bevegelighet i nakke og skuldre, testing av muskelstyrke og diverse spesifikke tester bli utført. Ofte vil dette være tilstrekkelig for å stille en diagnose. 

Ved behov gjøres tverrfaglig vurdering sammen med fysioterapeut. I noen tilfeller vil vi gjøre supplerende undersøkelser som ultralyd, røntgen eller MR.

Les mer om MR

MR

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har annet innoperert metall og elektronikk
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
    • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
    • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
    • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
    • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
    • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
    Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
    Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.

    Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?
    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.
    Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    Resultatet av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.

Gå til MR

Les mer om Ultralyd

Ultralyd

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir litt av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden blir fanget opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.

  1. Før

    Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

    • Ved undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

    • Ved undersøkelse av urinblæren skal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

    • For andre ultralydundersøkelser er det ingen forberedelser.

    Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen.

  2. Under

    Vanligvis utfører vi undersøkelsen mens du ligger på en benk. Du må være avkledd på det området vi skal undersøke. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor bruker vi alltid en kontaktgelé på huden. Du kan ofte føle at det blir litt kaldt med en gang. Vi beveger lydhodet frem og tilbake i det aktuelle området og det blir tatt en rekke bilder.

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

    I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn en plastnål i albuen eller på håndryggen. Nålen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.

    I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i et organ, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.

    Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som blir undersøkt.

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kan dra tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.

    Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, ber vi deg vente på avdelingen en liten stund etter at kontrasten er satt inn.

    Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, men oftest vil du få svar fra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

Vær oppmerksom

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner.

Gå til Ultralyd

Behandling

De fleste skulderplager skal behandles med informasjon, råd og øvelser. Du vil få informasjon om tilstanden, forventet forløp og hva du kan gjøre selv. Tilrettelegging av arbeid kan være aktuelt en periode. De fleste pasienter vil ha behov for fysioterapi, og da er det veiledet trening som er den best dokumenterte behandlingen. Veiledet trening går ut på å korrigere holdnings- og bevegelsesmønster og gi øvelser med gradvis progresjon. Ved mye smerter kan smertebehandling med medisiner være aktuelt en kort periode. Ved «frossen skulder» kan mange få tilbud om kortisoninjeksjon som er en godt dokumentert behandling. Ved denne tilstanden er man tilbakeholden med fysioterapi på grunn av sterke smerter. Når behandling ikke gir forventet bedring av smerte og funksjon kan vurdering av kirurg være aktuelt. 

Les mer om Frossen skulder

Frossen skulder

Ved frossen skulder (frozen shoulder) oppstår en betennelse i leddhinnen/kapselen i skulderen. Leddhinnen/kapselen blir fortykket og dette gir trange forhold i skulderleddet. Tilstanden kan oppstå uten kjent årsak, etter skade eller operasjon.

Forløpet har tre faser: første fase kjennetegnes av smerte, andre fase av stivhet og i tredje fase blir skulderfunksjonen gradvis normal.

Hos de fleste vil plagene gå over av seg selv innen 3 år, uten annen behandling enn smertelindring og eventuelt fysioterapi. Noen pasienter har svært sterke plager og en livssituasjon som gjør det vanskelig å vente til tilstanden går over av seg selv. Operasjon eller å åpne kapselen ved hjelp av ultralyd kan da være aktuelt. Pasienter med sterke smerter eller stivhet kan ha god nytte av kortisonbehandling.

  1. Før

    Hos ortopeden går du gjennom en grundig klinisk undersøkelse. Ortopeden vurderer behov for tilleggsundersøkelser som for eksempel røntgen, ultralyd eller MR. Basert på funn i undersøkelse og samtale vil dere bli enige om videre behandlingsplan.

    Dersom du har tatt røntgenbilder utenfor sykehuset:
    • Ta kontakt med helseinstitusjonen der bildene er tatt. Bestill overføring av bildene og beskrivelse til sykehuset.
    • Om de ikke kan overføre bildene og beskrivelse må du be om å få det på en CD, som du tar med til timen.
    • Delingskode kan ikke brukes. Fastlege kan ikke overføre bilder.

    Hvis du ikke har tatt bilder ved andre institusjoner tidligere kan du se bort fra avsnittet over.

    MR
    Ultralyd

    Dersom ortopeden anbefaler operasjon kan det være ventetid. Du kan fortsette behandling hos fysioterapeut eller gjør øvelser på egenhånd, men unngå smertefulle tøyninger. Formålet med behandlingen er å redusere smerte og vedlikeholde bevegelighet.

    Så snart du har fått operasjonsdato, bør du bestille time hos fysioterapeut slik at du har en timeavtale i løpet av de første dagene etter hjemreise.

  2. Under

    Operasjonen foregår ved kikkhullskirurgi (artroskopi). Betent vev og ben som lager dårlige plassforhold i leddet fjernes. Hvilke deler av leddkapselen som fjernes eller kuttes avhenger av hvor det er stramt. Operasjonen varer omtrent 30-60 minutter. De fleste pasientene blir på sykehuset noen dager etter operasjonen for smertelindring og intensiv bevegelighetstrening av skulder.

    Du får vanligvis ingen restriksjoner og trenger ikke fatle. Beskjeder gitt i operasjonsbeskrivelsen skal alltid følges.

    Hvis du har fått bedøvet hele armen må gi beskjed til personalet når bedøvelsen begynner å gå ut. Det er viktig at du bruker smertestillende den første tiden slik at du holder deg i aktivitet og får gjort øvelsene.

  3. Etter

    Dagen etter operasjonen kommer fysioterapeut til deg for å tøye skulderen, gjennomgå egentreningsprogram og informasjon. Du skal starte opptrening hos fysioterapeut så raskt som mulig etter hjemreise.

    Tett oppfølging av fysioterapeut og mye egentrening er helt nødvendig for å få et godt resultat etter operasjon. Ved behov får du resept på smertestillende når du reiser fra sykehuset.

    Arbeidssituasjon og omfang av plager bestemmer lengden på sykemelding. Vanligvis skriver ortopeden ut den første sykemeldingen og fastlege kan forlenge denne ved behov.

    Du blir innkalt til kontroll hos ortoped 4-6 måneder etter operasjonen.

Vær oppmerksom

Sårinfeksjon er en sjelden komplikasjon etter operasjon. Ta kontakt med sykehuset dersom du opplever følgende symptomer:

  • Feber og generell sykdomsfølelse.
  • Frostanfall
  • Økende smerter og ømhet i såret.
  • Rødhet, varme og hevelse i området rundt såret.
  • Dunkende eller bankende smerte som kommer etter at sårsmertene har gitt seg.
  • Puss eller verk fra såret (gult, grønt, grålig).

Gå til Frossen skulder

Les mer om Skulderproteseoperasjon

Skulderproteseoperasjon

Innsetting av skulderprotese kan være aktuelt dersom leddflaten er nedslitt og gir mye smerter, ved store seneavrivninger eller ved kompliserte brudd i skulderen. Vi bruker forskjellige typer skulderproteser, avhengig av problemstillingen. 

De vanligste typene er anatomisk og omvendt totalprotese, der leddflaten på både overarmsbeinet og skulderskålen skiftes ut. Anatomisk protese gir best bevegelighet, men kan kun brukes når senene i skulderen er intakte og der ikke er veldig uttalte beinforandringer. Omvendt protese er aktuelt å bruke ved store seneavrivninger, frakturer og ved uttalte forandringer i bein. Omvendt protese brukes vanligvis også når en tidligere skulderprotese må skiftes ut.
Ved slitasje i skulderleddet blir brusken brusken på leddflatene brutt ned og det kan danne seg beinpåleiringer i leddet. De andre strukturene rundt skulderleddet, som for eksempel leddhinne, leddbånd, slimposer og sener blir også påvirket. Dette kan føre til smerte, knekkelyder/knirking ved bevegelse av skulderen, stivhet og vansker med å bruke armen i det daglige. Diagnosen stilles normalt med røntgenundersøkelse, men slitasje er også synlig på MR.
Behandlingen av slitasje i skulderen består i første omgang av smertelindring, råd om tilpasset aktivitet og behandling hos fysioterapeut. Steroidinjeksjon kan lindre plagene. Du må selv bestille time ved et fysioterapiinstitutt. Noen pasienter får betydelig redusert førlighet i armen og sterke smerter til tross for behandling som beskrevet over. Det kan da være aktuelt å sette inn en protese i skulderleddet.

Her kan du laste ned vår informasjonsbrosjyre om gjennomføring av operasjonen og opptrening etter operasjonen (PDF)

  1. Før

    Ortopeden vil gjøre en grundig undersøkelse. Det kan være aktuelt med tilleggsundersøkelser som for eksempel røntgen for å avgjøre hvorvidt det skal gjennomføres operasjon og hvilken type protese som skal brukes. Basert på samtale med deg og funn i undersøkelse vil dere bli enige om videre behandlingsplan.

    Mens du venter på operasjon er det en fordel at du fortsetter behandling hos fysioterapeut eller gjør øvelser på egenhånd. Formålet med behandlingen er å hindre/minimere stivhet i skulderen, redusere smerte og forberede deg til operasjon og trening du må gjøre etterpå.

    Før operasjon vil du gjennomgå de siste forberedende undersøkelsene du trenger og få mer informasjon om hva som skal skje når du innlegges.

  2. Under

    Det finnes ulike typer skulderproteser og ulike operasjonsmetoder.

    Hel protese (totalprotese)

    Anatomisk totalprotese: De slitte leddflatene på overarmsbeinet og skulderbladet fjernes og erstattes av nye, kunstige leddflater. Operasjonen foregår gjennom en åpning som lages foran på skulderen. En sene i skulderen (subscapularissenen) må løsnes. Den løsnede senen sys så tilbake på plass. Operasjonen tar vanligvis 1 ½ til 2 timer.

    Omvendt skulderprotese (revers protese, deltaprotese): Leddskålen på skulderbladet erstattes med en kunstig leddkule. Leddkulen øverst på overarmsbeinet fjernes og erstattes av en slags kunstig «leddskål». Operasjonen foregår gjennom en åpning som lages oppe på skulderen (litt ned mot overarmen). Denne typen protese brukes når man har mye slitasje i skulderleddet og samtidig stor skade i de omliggende stabiliserende musklene.

    Halv protese (hemiprotese)

    Operasjonen foregår på samme måte som ved helprotese, men ved halvprotese er det kun leddflaten på overarmsbeinet som erstattes med ny leddflate.

  3. Etter

    De fleste pasientene blir værende på sykehuset i 2-5 dager for smertelindring og hjelp til å komme i gang med øvelser for skulderen.

    Fatle

    Behov for fatle avgjøres av ortoped i hvert enkelt tilfelle. Vanligvis brukes fatle dag og natt i 3-4 uker. Har du fått operert inn anatomisk helprotese eller halv protese skal du ikke bruke armen aktivt de første 4 ukene etter operasjon. Har du fått operert inn revers protese får du begynne med lette aktive øvelser fra første dag etter operasjonen. Beskjeder gitt i operasjonsbeskrivelsen skal alltid følges.

    Opptrening

    Fysioterapi og egentrening er helt nødvendig for å få et godt resultat etter operasjon. Dagen etter operasjon kommer en fysioterapeut til deg og går igjennom informasjon, øvelser og eventuelt bruk av fatle. Vi anbefaler at du starter opptrening hos fysioterapeut 1-2 uker etter operasjon. Opptrening og behandling skjer gradvis og er tilpasset den typen operasjon du har hatt. I begynnelsen er målet å redusere smerte og hindre at skulderen stivner. Etter hvert skal du gradvis trene opp bevegelighet, styrke og stabilitet.

    Smertestillende

    Ved behov vil du få resept på smertestillende når du reiser fra sykehuset.

    Sykemelding

    Lengde på sykemelding vil bestemmes av blant annet restriksjoner gitt i operasjonsbeskrivelsen, arbeidssituasjon og omfang av plager. Vanligvis skriver ortoped ut den første sykemeldingen og fastlege kan forlenge denne ved behov.

    Kontroll

    Du vil bli innkalt til kontroll ca 6 uker og 3-4 måneder etter operasjon. Har du spørsmål som din behandlende fysioterapeut ikke kan svare på før denne tid, er du velkommen til å ta kontakt.

Vær oppmerksom

Sårinfeksjon er en sjelden komplikasjon etter operasjon.

Ta kontakt med sykehuset dersom du opplever følgende symptomer:

  • Feber
  • Frostanfall
  • Rødhet eller puss fra sårene

Gå til Skulderproteseoperasjon

Oppfølging

De fleste pasientene blir bedre med behandling i fra 6 uker til 12 uker og følges vanligvis opp i primærhelsetjenesten. Ved usikker diagnose eller ved komplekse tilstander hvor skuldersmertene er en del av et større bilde kan det være aktuelt med oppfølging i spesialisthelsetjenesten inntil diagnosen og den best egnede behandlingen er avklart.

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøk til inneliggende pasienter

​​Besøkstid er daglig kl 17.00-19.00.​

Dersom du er syk eller har symptomer på luftveisinfeksjon kan du ikke komme på besøk til inneliggende pasienter.

MERK:

Helseerklæring før anestesi, operasjon eller inngrep

For deg som er kalt inn til vurdering for operasjon, inngrep eller undersøkelse som kan kreve anestesi.


For at vi skal kunne gi deg best muglig behandling trenger vi informasjon om helsetilstanden din i forkant av timen på sykehuset.

Dersom du har/oppretter bruker med full tilgang til tjenestene på Helsenorge, kan du sende skjemaet inn digitalt.

Alternativ for deg som ikke bruker Helsenorge

For deg som ikke vil, eller ikke kan, bruke tjenestene på Helsenorge, er det mulig å skrive ut skjemaet fra denne siden, og levere til sykehuset.

Merk at du må levere skjemaet personlig eller sende pr post. Du kan IKKE sende skjemaet med e-post eller via sosiale medier.

Alternativt kan du kontakte avdelingen som har kalt deg inn for å få tilsendt skjemaet i posten.

Informasjon om oppholdet

Her finner du praktisk informasjon om selve oppholdet og tilbudene sykehuset kan gi til innlagte.

For å ta hensyn til medpasienter og ansatte med astma og allergi, ber vi deg unngå parfyme og sterkt parfymerte produkter under oppholdet hos oss.

Ved behov får du sykemelding for oppholdet ved utreise

Måltider

Daglige måltider inngår i forpleiningen ved innleggelse ved HSR. Måltidene serveres i Restaurant «Utsikten» i 7. etasje.

Pasienters pårørende og andre finner god og næringsrik mat for en rimelig pris i Restaurant «Utsikten». Betaling skjer med kort.

Frukt og brød er tilgjengelig for pasientene i sengeposten også utenom måltidene.

Vi kan tilby diett på medisinsk grunnlag. Ønsker du andre typer dietter må du ordne dette selv. Pasientkjøleskap i spisesalen kan da benyttes.

Kommunikasjon

I avdelingen er det trådløst nettverk. Brukerveiledning finner du på avdelingenes hjemmesider og på oppslagstavlen ved inngang til sengepost.

Det er ikke telefon på rommet, men egen mobiltelefon kan nå benyttes på sykehuset. Følgende regler gjelder for mobilbruk:

  • Unngå å forstyrre medpasienter og personalets arbeid med pasientene i avdelingene
  • Sykehuset har ikke ladere til utlån

Private klær

Det er ønskelig at du bruker egne klær under oppholdet. Ved trening og enkelte behandlinger foretrekkes at pasientene bruker treningstøy og stødige sko. Joggesko eller sandaler med hælrem er å anbefale.
Vaskemaskin, tørkeskap og strykejern er tilgjengelig på sengeposten og kan benyttes fritt av pasientene.

Alkohol og rusmidler

Det er ikke tillatt å bruke alkohol eller andre rusmidler ved opphold på sykehuset.
Innlagte pasienter som ikke overholder dette, skal etter sykehusets retningslinjer skrives ut.

Hele sykehuset, inklusive uteområdene er røykfritt område.

Innleggelsesdagen

Dagen du innlegges får du tildelt rom og seng så snart rommet er klart. Personalet vil informere deg så snart dette er i orden.

Mens du venter, ber vi deg oppholde deg i fellesrommet i 3. etasje. Kaffe/te er gratis.

Armbånd

Ved innskrivning får du armbånd som identifiserer deg for helsepersonellet. Dette må du ha på deg under hele oppholdet. Blir armbåndet ødelagt, gi beskjed slik at du får nytt.

Armbåndet blir særlig brukt som identifikasjon før du skal ta blodprøver og andre undersøkelser.

Blodprøver

I brevet med innleggelses-bekreftelsen er det vedlagt blodprøverekvisisjon. Du tar blodprøvene hos egen lege tidligst en uke før innleggelse, senest 3 dager før. Dersom du innlegges til øyeblikkelig hjelp eller på kort varsel, bestiller vi blodprøver ved ankomst.

Undersøkelse og samtaler

I løpet av dagen skal du snakke med lege som undersøker deg og gjennomgår din oppdaterte medikamentliste fra din fastlege.

Du møter også sykepleier og hjelpepleier, som blant annet måler blodtrykk, puls, høyde og vekt.

Undersøkelsene gjøres fortløpende i løpet av dagen, så vær i sengepost-etasjen til dette er gjort. Endringer avtales med personalet.

Din sikkerhet

Hvert rom er utstyrt med branninnstruks og tydelig merking av utgang, og det er en brannleder på hver vakt. Ved behov for evakuering, er det 4 nødutganger som kan benyttes: Ytterst i hver av de nye fløyene mot øst, en i nord og en i sør. Personalet vil vise veg.

Verdisaker, kontanter

Verdisaker som penger, smykker, datautstyr og klær som du har med i avdelingen, har sykehuset ikke ansvar for.

Vi anbefaler deg ha minst mulig verdisaker med deg ved innleggelse. Verdisaker du har med oppbevares i låsbart skap på pasientrommet.

Medical information in several languages

​​If you are in need of information regarding your medicines in your language, this site can give you medical information in several languages

IBM Micromedec Carenotes

How to use the page:

  1. Click on the link
  2. Click on «Keyword search»
  3. Enter the name of the medicine in the search field and press search
  4. The name of the drug will appear and you can choose the language
  5. Click the print button to print ​

Parkering, korttid

Vår pasientparkering ligger rett nord for Litlasundgaten/Dr. Eyesgate, vis-a-vis innkjøringen til begge sykehus:

 
KOrttidsparkering i Litlasundgaten - kart

Korttidsparkering i Litlasundgaten for polikliniske pasienter

Korttids pasientparkering er forbeholdt våre pasienter så langt det er kapasitet på alle virkedager i tidsrommet 07:30-18:00.

Parkering skjer etter 2 satser:

  • Inntil 4 timer, kroner 45,-
  • Inntil 8 timer, kroner 90,-
  • Parkering ut over 8 timer henvises til langtidsparkering på Flotmyr

Slik fungerer det:

  1. Ved ankomst parkerer du på ledig plass på vår p-plass nord for Litlasundgaten/Dr. Eyes gate (se kart)
  2. I vårt servicetorg betales parkering ved ankomst
  3. Fyll ut bilens registreringsnummer (eventuelt type og farge) i registreringsskjema i servicetorget
  • Parkering uten registrering i vårt servicetorg kan medføre kontrollavgift
  • Merk at 3 plasser er særskilt skiltet for Haugesund Sanitetsforening. Disse må ikke benyttes av andre parkerende

Parkeringstilbudet er et servicetilbud ut over behandlingstilbudet fra spesialisthelsetjenesten. Parkeringen betales av pasienten selv i tillegg til egenandel.

Se også oversikt over parkering i karttjenesten Finne frem.

Parkering, langtid

​Vår langtidsparkering ligger på Flotmyr Syd (Revehallen), 7-8 minutters gange fra Revmatismesykehuset. Her koster det 100,- pr uke å parkere:

Oversiktskart som viser revmatismesykehusets langtids p-plasser

Slik fungerer det:

  1. Ved ankomst benytt korttidsplass rett ved sykehuset
  2. Parkeringskort betales og hentes i Servicetorget på HSR. Sett gjerne igjen bagasje samtidig.
  3. Kjør og parker på vår langtids-plass ved Flotmyr. Plassene er merket oransje på bildet over
  4. Parkeringskortet legges godt synlig i frontruten

Parkering uten gyldig p-kort eller andre plasser enn oransje felt kan medføre kontrollavgift.

Beregne 15 minutter på å sette igjen bagasje, kjøpe p-kort, kjøre til p-plass og gå tilbake (ved normal gange).

Parkeringstilbudet er et servicetilbud ut over behandlingstilbudet fra spesialisthelsetjenesten. Parkeringen betales av pasienten selv i tillegg til egenandel.

Reise til og fra

Gjennom Pasientreiser (se nederst på siden) får du dekket billigste reisemåte når du reiser til og fra behandling og opphold hos oss etter bestemte regler. Ved behov for spesialtransport må din fastlege lage en skriftlig bekreftelse på dette før innleggelsen.

Eventuell godkjenning og bestilling av overnatting før behandling som følge av lang reisevei, skjer etter nasjonale regler og må avklares med Pasientreiser på forhånd.

Reisen hjem igjen hjelper vi deg med å bestille.

Reise i forbindelse med permisjon

Ved reiser i forbindelse med permisjon, må du dekke hele reisen selv.

Offentlig transport

Det er et godt transporttilbud gjennom offentlige kommunikasjon. Ruteopplysningstelefonen tlf. 177 - gir info om kollektivtrafikk i det fylket du ringer fra.

Kystbussen trafikkerer strekningen Bergen-Stord- Haugesund-Stavanger med avgang hver time i begge retninger fra Haugesund, garantert plass og gode fasiliteter.

Taxi

  • Haugaland Taxi: tlf. 52818181
  • Haugesund Taxisentral: tlf. 52808080
  • Karmøy Taxi: tlf. 52858080

Restaurant Utsikten

​

Fra Restaurant Utsikten

Restaurant Utsikten er åpen hver dag. Deltakere og inneliggende pasienter får frokost, lunch og middag her. I tillegg kan ansatte og besøkende kjøpe frokost, lunch og middag.

Åpningstider Restaurant Utsikten

  • Mandag til fredag  kl 07.30- 16.00
  • Lørdag og søndag  kl 09.00- 15.30

Ukens menyer serveres til disse tidene:

Frokost serveres mandag-fredag 07.30-09.00

  • Lørdag-søndag serveres brunch 09.00-12.00
  • Dagens middag serveres kl 14.30-16.00
  • Dagens dessert får du fra 12.00-16.00

 Gruppe (5 eller flere):

Vi tar gjerne imot besøk av grupper til frokost, lunch eller middag, enten for et uformelt møte hos oss eller som pause/avrunding av et møte eller konferanse.

Av hensyn til kapasitet må alle slike besøk meldes til utsikten@hsr.as senest dagen før. Ved manglende kapasitet kan vi dessverre måtte avvise eksterne grupper.


Trening og treningsfasiliteter

​Som en del av oppholdet ved HSR gir vi ulike former for trening som en del av behandlingen. Her kan du lese mer om treningsformene og fasilitetene vi tilbyr ved HSR.

Trening i basseng

HSR har varmtvannsbasseng som holder 34 grader og er universielt utformet.

For våre rehabiliteringspasienter er bassenget tilgjengelig til angitte tider på kveldene og i helgene. Det er da mulig å drive svømmetrening eller trening med andre vannøvelser. Dette foregår i gruppe med livreddere til stede. Deltakelse avklares med lege i avdelingen.

Bassengtrening er en del av behandlingen ved et rehabiliteringsopphold. Dette foregår i gruppe, men er individuelt tilpasset. Bassengtrening skjer alltid med fysioterapeut som instruktør.

Det mulig å videreføre bassengtrening ved HSR innen rammen av våre ulike samarbeidspartnere også etter avsluttet opphold. Våre fysioterapeuter har oversikt over samarbeidspartnere og treningstilbud som finnes.

Treningsal, kondisjons- og styrketrening

I underetasjen har vi treningsal med ulikt utstyr, styrketreningsrom og kondisjonstreningsrom (spinningsal).

Her kan du selv gjennomføre enkelt-øvelser, kondisjonstrening på spinningsykkel eller tredemølle, eventuelt sirkeltrening basert på ulike apparater etter anbefaling av fysioterapeut.

Salene er åpne for egentrening, normalt fra klokken 18.30 hver ettermiddag/kveld.

Trådløst nett - Wi-Fi

​Hele vårt helsekvartal har trådløst internett, og våre pasienter kan logge seg på eget gjestenett med egne enheter.

Trådløst gjestenett for pasienter og besøkende:

  1. Gå til WI-FI på din mobil og velg 'gjest.ihelse.net'
  2. En nettleser skal åpne seg automatisk.
  3. Les nøye gjennom vilkårene.
  4. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkårene.

Dersom påloggingsvinduet ikke dukker opp, forsøk å åpne nettleser manuelt og gå til captive.apple.com
(http adresser skal normalt trigge captive portals dersom det ikke skjer automatisk)

Trådløst gjestenett er tilgjengelig i det meste av bygningen med unntak av noen "lommer" og underetasjen.

Det er ikke tillatt å gå inn på innhold som kan virke støtende for andre. Vi oppfordrer brukerne til å vise fornuft og følge regler for normal opptreden i offentlige rom.

Påloggingsbilde på telefon/lesebrett:

Bildet viser påloggingsside til Helse Vests gjestenett 

Sist oppdatert 06.07.2022
Fant du det du lette etter?