Slitasje i tommelens rotledd

Leddflatene i håndens ledd dekkes av en brusk som fungerer som glideflate og støtdemper. Med alderen blir brusken svakere/slites hos mange mennesker. Dette kalles artrose. Tommelartrose er en sykdom der brusken i leddet hvor tommelen møter håndleddet blir tynnere. Det kan gi smerte ved bevegelse i tommelen og nedsatt kraft i tommel- og pekefingergrepet.

Innledning

Artrose i tommelens rot-ledd er den nest hyppigste formen for «slitasjegikt» i hånden etter artrose i de små fingerledd. Årsaken er uklar, men med alderen blir leddbrusken svakere/slites hos mange mennesker. Artrose i basen av tommelen kan gi smerte og hevelse ved bevegelse, lokal ømhet og ofte en betydelig nedsatt kraft i tommel-pekefingergrepet. Til å begynne med gjør det mest vondt å gripe, for eksempel å vri om en nøkkel. Det kan gjøre vondt å løfte en melkekartong. Etter hvert kan du også få verk på nettene. Graden av dette varierer veldig. Noen mennesker med kraftig artrose har få eller ingen symptomer. Tilstanden kan føre til feilstillinger som reduserer håndens funksjon. Tilstanden kan forekomme hos både menn og kvinner med en overrepresentasjon av kvinner etter ca. 50 års alder.

Henvisning og vurdering

Ved smerteplager i tommelregionen kontaktes fastlege. Dersom legen konkluderer med at du har en behandlingstrengende tommelrots-artrose er det mest vanlig å bli henvist til trening av håndfunksjon hos ergo- eller fysioterapeut med erfaring på området. 
Henvisning kan også gå direkte til spesialist i ortopedisk kirurgi for vurdering av videre til trening av håndfunksjon ved nevnte terapeuter, eller sette opp til kirurgisk inngrep.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Diagnosen stilles ut fra sykehistorie, legens kliniske undersøkelse og røntgenundersøkelse. Lege eller terapeut undersøker hånden med tanke på funksjon, styrke og smertepunkter.

2. Under

Behandlingen avgjøres av hvor store plager du har.

Ved lettere plager kan en støtteskinne til tommel, for eksempel av typen PUSH-ortose, eller en myk ortose i neoprene gi smertelindring og støtte. Det finnes hjelpemidler å få kjøpt som kan lette dagliglivet. Inflammasjonsdempende legemiddel eller en lokal kortisoninjeksjon i leddet kan lindre ubehaget. Effekten av en  kortisoninjeksjon kan vare fra tre til seks måneder og kan gjentas et par ganger.

Det kan bli aktuelt med operasjon dersom ikke noe av dette har god effekt.

Før operasjon

Dersom du bruker blodfortynnende medisin (Marevan) må du ikke ta dette de tre siste dagene før operasjon. Dersom du må bruke Marevan på grunn av hjerteklaffoperasjon eller blodpropp til lunge eller hjerne, må du ta kontakt med din fastlege.

Under operasjonen

Ved den vanligste operasjonen fjernes det lille benet som tommelen ligger mot ved håndleddet der leddbrusken er ødelagt. Operasjonen kan gjøres i narkose og tar fra 30 til 45 minutter. Som oftest legges en gipslaske over tommel og håndledd etter operasjon. Denne skal være på i to uker. Fingrene og den ytterste delen av tommelen er frie og kan beveges utenfor gipsen. Det er vanlig å fjerne gipsen til fordel for en tommelskinne etter 14 dager. Denne kan pasienten ta av og på ved behov og bør brukes flittig første 4 uker.

 
 
 

Ved HSR gjennomføres slike operasjoner enten med narkose eller med lokalanestesi (Plexusanestesi)

3. Etter

For å motvirke hevelse etter operasjonen bør du:

  • Holde hånden høyt, i hjertehøyde når du ikke bruker hånden og strekk armen oppover i den grad gipsen tillater dette. Ha hånden på pute om natten.
  • Bruke hånden så mye som gipsen tillater men du bør unngå tunge løft.


Smerte i operasjonsområdet kan forekomme noen dager. Ved behov kan du ta smertestillende (for eksempel Paracet og Ibux). Smerten som man tidligere kjente i hvile forsvinner vanligvis etter operasjonen, men smerter ved belastning kan vedvare. Bevegelsen i tommelen påvirkes vanligvis ikke av en operasjon, men operasjonen kan medføre en viss nedsatt kraft i tommel-pekefingergrepet.

Sykemeldingens lengde avhenger av hvor tungt arbeid du har. Vanligvis er du sykemeldt hele perioden du har gips/ortose og av og til lengre.

Kontroll

Etter to uker skal du vanligvis til kontroll hos ergoterapeut og lege på poliklinikken. Da skal gips og sting tas av og du får en ortose (støtteskinne) hos ergoterapeutene som du skal ha en uke til og ved tung belastning. Vanligvis er det ikke nødvendig med røntgen etter operasjonen. Du kan vaske hendene som vanlig med såpe.

De første månedene kan arret være rødt, hardt og blankt. Hold huden ren og tørr, ha på et plaster, og smør og masser gjerne arret med en fuktighetskrem.

Det er lang opptreningstid etter operasjonen, og det kan ta 3-12 måndeder å gjenvinne funksjon med stabilitet og kraft. Trening etter operasjonen skjer hos ergoterapeutene hvor du vil få tilpasset ortoser og få veiledning i forhold til opptrening av bevegelighet og styrke.

Vær oppmerksom

Du bør kontakte poliklinikken dersom gipsen forskyves, kjennes for trang, om du får feber, har langvarig verk eller hevelse som ikke går tilbake.

Det kan forekomme skade av hudnerver i operasjonsområdet som kan føre til nummenhet over tommel eller i verste fall smerter (nevrinom), hvor huden blir overfølsom. Dette er tilstander som kan forsvinne, eller i noen tilfeller vedvare livet ut. En annen komplikasjon er økte smerter og forverret feilstilling av tommel.

Kontakt

Revmakirurgisk seksjon
Telefon
52805010
mandag - fredag 08:00-15:15
Telefontidene gjelder revmakirurgisk/ortopedisk poliklinikk
E-post
Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus (HSR)
Besøksadresse
Karmsundgaten 134(Google maps)
5528 Haugesund
Besøkstider
mandag - torsdag 07:30-19:00
fredag 07:30-17:00
Telefon
52805000
E-post
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.