Syfilis

Innledning

Syfilis er en seksuelt overførbar infeksjon, men smitte fra mor til barn under svangerskap er også mulig. Blodsmitte ved blodoverføring eller ved forurenset utstyr/stoffmisbruk kan forekomme.

Som regel er den største utfordringen å diagnostisere syfilis. Sykdommen var for mange år siden nesten utryddet i industriland (i-land), og derfor glemmer leger ofte å tenke på muligheten for syfilissmitte. Det er fortsatt en ganske vanlig sykdom i utviklingsland.

Hvilke symptomer har sykdommen?

Primær syfilis/første stadium
Bakterien kommer i kontakt med enten hud eller slimhinne under sex, og bakterien graver seg gjennom huden. Der begynner den å multiplisere seg. Noen ganger kan man merke et sår eller et hovent område (sjanker). Dett er "inngangsporten" for bakterien, og blir vanligvis synlig etter 2-3 uker (fra 3 dager til 90 dager) etter sex/smitte. Såret oppstår oftest i munnen, anus, skjeden, på penis eller på pungen. Det er som regel ikke smertefullt, og det er derfor ikke uvanlig at en ikke merker noe til det. Såret blir borte uten behandling, men det kan ta flere uker, og det er i denne fasen svært smittsomt for sexpartner.
Sekundær syfilis/andre stadium, er fortsatt svært smittsomt.
Uten behandling fortsetter bakteriene å multiplisere seg og spres i kroppen via blodet. Vanligvis 3-6 uker etter at såret ble synlig kan bakterien begynne å forårsake problemer hvor som helst på kroppen. Det kan gi mange slags symptomer, bl.a. utslett, hovne lymfeknuter og hvite forandringer i munnen/pungen. Kun milde symptomer som kan ligne på vanlig "forkjølelse" er også mulig. Andre mer uvanlige og/eller alvorlige symptomer inkluderer hårtap, endring i synet, hørselsforstyrrelse, hodepine, leverbetennelse (hepatitt/gulsot), nyrebetennelse og hjernehinnebetennelse. Uten behandling kan symptomene forsvinne etter noen uker, men det er mulig at de kommer tilbake i løpet av de neste 2 årene eller at de blir verre.
Latent syfilis
Bakteriene roer seg ned, og man har ingen symptomer. Det eneste bevis på fortsatt infeksjon er at syfilisblodprøven er positiv. I dette stadiet smitter bakterien ikke seksuelt.
Tertiær syfilis
I 1 av 10 tilfeller med ubehandlet syfilis vil sykdommen forårsake alvorlige komplikasjoner, hvor bakterien angriper hjerne, skjelett, hud eller hjerte-kar. Vanligvis skjer det flere år senere. I dette stadiet smitter bakterien ikke seksuelt.

Hva forårsaker sykdommen?

Treponema pallidum er bakterien som forårsaker syfilis. Om partner er smittet, særlig i de første stadier av sykdommen, er risikoen stor for å bli smittet under sex, også ved munnsex eller rimming. Risikoen for å bli smittet med HIV øker om man har ubehandlet syfilis.

Syfilis i svangerskap

Dersom mor har blitt behandlet for syfilis under svangerskapet er det viktig at barnet blir vurdert av barnelege etter fødselen. Ved behandling før 24. svangerskapsuke er risikoen til barnet veldig lav. Det er ikke blitt meldt om tilfeller av medfødt syfilis i Norge siden 2003 på grunn av screening og behandling i svangerskap.

Har man fått riktig behandling er en ikke smittsom i evt. senere svangerskap selv om blodprøven er positiv. Kopi av tidligere blodprøvesvar og journalopplysninger for bekreftelse av behandling er fornuftig å ha, slik at leger en møter senere ikke er i tvil om at rett behandling er gitt. Dersom man ikke selv har oversikt over tidligere behandling, og legen ikke har sikre opplysninger om dette, kan det bli nødvendig med ny behandling for sikkerhets skyld.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Vanligvis avsløres syfilis ved blodprøve, men i løpet av de første ukene er blodprøven upålitelig. Det kan ta opp til 12 uker fra smitte til blodprøven blir positiv, slik at om man tester seg for tidlig, kan man få et "falskt negativt" prøvesvar. Ved synlige sår eller hvite lesjoner (kondyloma lata) er det også mulig å ta en penselpinnetest fra hudforandringen og videresende til laboratoriet for testing med Polymerase chain reaction (PCR).

Dersom en har hatt sex med noen som har ubehandlet syfilis, bør en snakke med legen for å få tatt utgangspunkt-blodprøve så fort som mulig. Om blodprøven er negativ bør den gjentas om noen uker. Noen ganger gis behandling "for sikkerhets skyld", særlig om smitterisiko er stor, så en bør ikke vente 12 uker før lege oppsøkes. Diagnosen stilles ved hjelp av undersøkelse av lege og/eller blodprøve.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

Før

Forberedelser hjemme
Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.
Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.
Forberedelse på sykehuset
Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene. Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.
Under

Gjennomføring
Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.
Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.
Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.
Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.
Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).
Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.
Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger.
Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.
Etter

Resultat av undersøkelsen
Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.
Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar.
Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Gå til Blodprøve

Avdeling: HSR

2. Under

Sykdommen er ganske lett å behandle. Det er uvanlig å utvikle komplikasjoner ved rett diagnose, tidlig og korrekt behandling, samt riktig oppfølging.

Syfilis behandles med antibiotika, men det gis litt ulik behandling avhengig av hvilket stadium sykdommen er i. Behandlingen er kort for pasienter som har tidlig syfilis, dvs. ved sikker smittet i løpet av de siste 12 måneder. Om det er usikkert hvor lenge en har hatt syfilis gis lengre behandling (over flere uker). Ved symptomer som kan tyde på at syfilis har rammet nervesystemet kan det være nødvendig med ryggmargsprøve (spinalpunksjon), og det gis oftest 2 ukers intravenøs behandling med penicillin. Dersom det ikke er mistanke om nevrosyfilis er førstevalgsbehandling intramuskulær sprøyte med penicillin. For personer som er allergiske mot penicillin finnes det andre effektive medisiner.

Noen timer etter behandlingen får mange en reaksjon med feber og influensalignende plager. Dette er en normal reaksjon på at syfilisbakterien dør og den opphør som regel i løpet av et døgn. Ved behov går det bra å ta Paracet eller Ibux.

3. Etter

Etter behandling er det nødvendig med oppfølging med blodprøver i løpet av det neste året. Det vil i blodprøven alltid være tegn på at en har hatt syfilis i blodet (et serologisk arr), men dette betyr ikke at en har aktiv sykdom eller er smittsom.

Etter fullført behandling er man ikke smittsom selv om blodprøven viser et serologisk arr. Det er imidlertid mulig å bli smittet flere ganger, og det er i så fall behov for ny behandling.

Vær oppmerksom

Du må ikke ha sex før du er erklært smittefri av lege.

Sexpartner må alltid få beskjed om smitterisiko slik at vedkommende kan få legeundersøkelse og evt. behandling. Dersom en ikke selv vil gi denne beskjeden kan en be legen om å sende brev hvor det ikke kommer fram hvor informasjonen kommer fra.