Trichomonas vaginalis

Kun ca. 30 % av de som er smittet opplever symptomer. Selv uten symptomer kan man smitte andre. Noen vil få plager 5‐28 dager etter smitte og noen utvikler symptomer senere. Plagene kan variere fra milde til intense og kan komme og gå.

Noen kvinner opplever en eller flere av de følgende symptomene:

• Økt mengde utflod, gjerne grålig til gulgrønn farge
• Unormal lukt
• Svie ved vannlatning
• Underlivskløe eller sårhet
• Smerter ved samleie
  

De fleste menn er asymptomatiske, men noen menn kan oppleve en eller flere av de følgende symptomer:

• Utflod
• Svie ved vannlatning
• Hyppig vannlatning
• Sårhet rundt forhuden

Ettersom infeksjonen i mange tilfeller er uten symptomer vil den ofte oppdages tilfeldig ved rutineundersøkelse eller ved smitteoppsporing. De fleste tilfeller diagnostiseres hos kvinner.

Hos kvinner kan legen se at slimhinnen i skjeden og huden rundt skjedeåpningen er rød og irritert. Prøve kan tas fra utflod i skjeden og undersøkes i mikroskop. Å se bevegelige flagellater i mikroskopet er typisk for TV. Det er ellers mulig å ta en penselprøve fra skjeden eller evt. en urinprøve som sendes for analyse ved laboratoriet.

Menn får oftest påvist TV fordi deres partner har testet positivt. En penselprøve kan tas ytterst i urinrøret eller TV kan påvises i en urinprøve. Hvis slik test er planlagt bør en unnlate å late vannet de siste to timene før legebesøket.

Trichomonas behandles med antibiotika, oftest metronidazol. Om behandlingen tas korrekt er den oftest meget effektiv, men noen ganger kan det være nødvendig med to antibiotikakurer for å få symptomene til å forsvinne. Forsiktighet med alkohol anbefales under behandlingen. Ubehandlet kan infeksjonen vedvare i flere måneder og år.

Det er viktig at partnere som kan være smittet blir informert slik at de kan få behandling. Behandling av fast partner er også viktig for at man ikke skal bli smittet på nytt. Seksuell kontakt bør unngås under behandling og inntil symptomene er forsvunnet.