HELSENORGE
Hudavdeling

Trykksår

Trykksår er områder med skadet hud som utvikler seg til åpne sår. Det finnes flere navn på denne tilstanden. Liggesår er en vanlig benevnelse. Decubitus er et faguttrykk for den samme tilstanden.

Utredning

Når du selv eller en som pleier deg, observerer at du har trykkutsatt hudområde som trenger tilsyn og tiltak er det viktig at disse hudforandringen blir fulgt opp tidlig. Kontakt fastlegen for vurdering og eventuell henvisning til sykehuset. Trykkutsatte hudområder som halebeinet, sittebensknuten, hoftekulene, hæler og albuer, vil bli undersøkt av lege. Sammen vil dere gå gjennom mulige tiltak for å avlaste huden der det er nødvendig.

Behandling

Forutsetninger for en vellykket behandling

  • Optimal spasmebehandling
  • Normal blodprosent og proteinlagre i kroppen
  • God ernæring (tilskudd av C‐vitamin og Zink anbefales for bedre sårtilheling)
  • Ingen pågående infeksjoner: sårinfeksjon eller urin‐/luftveisinfeksjoner
  • Røykestopp 4 uker før operasjonstidspunktet

Forberedelser

  • Planlegg godt slik at god trykkavlastning er etablert hjemme før operasjonen, for å unngå tilbakefall etter operasjonen.
  • Ha oppdatert informasjon om dine medisiner, type og dose, eventuelle allergier samt  informasjon om tidligere sykdomshistorie slik at denne informasjonen overføres til oss så korrekt som mulig.
  • Står du på blodfortynnende medisin som Albyl‐E bør du kanskje slutte med den fem dager før inngrepet. Ta kontakt med oss dersom du ikke har fått klar beskjed om dette.
  • Bruker du Marevan bør du i samråd med din fastlege justere INR slik at den ligger så lavt man kan tolerere, som oftest rundt 2,0 eller iblant 2,5.
  • Ikke ta Marevan før INR er kontrollert innkomstdagen.

Avlastning og snuregimer ved overflatiske skader

Ved overflatiske skader på huden er det svært viktig å etablere gode avlastnings og snuregimer. Du bør for eksempel ha skummadrass som fordeler vekten av kroppen din slik at den i mindre grad hviler på enkeltpunkter. Det er viktig at du får hjelp til å skifte stilling med jevne mellomrom og at det ved endring av stilling påses at hudområdet ikke gnis eller dras hardt over underlaget. Det er vanlig å lage en «snuliste» som angir hvor ofte du skal ha hjelp til å skifte stilling og hvilke stillinger som beskytter hudskaden din best.

Viktige tilleggsfaktorer for å oppnå sårtilheling, er at du har god ernæringsstatus, god hygiene og ikke røyker.

Kirurgisk behandling

Dersom du tross disse tiltakene ikke oppnår sårtilheling, kan det bli aktuelt med kirurgisk behandling av såret.

Hvis du skal opereres for trykksår ved halebeinet, må du i forkant av inngrepet tømme tarmen for å hindre at avføring forurenser det opererte området og fører til infeksjon i etterkant av operasjonen. For å redusere avføring den første uken etter operasjonen får du fiberfattig kost. Du vil også få et  som reduserer tarmaktiviteten samtidig som den holder avføringen myk. Hos enkelte er det nødvendig å få lagt en stomi i forkant av operasjonen slik at sårområdet lett kan holdes rent.

Under operasjonen vil du få lokalbedøvelse eller narkose. Såret blir renset og alt dødt vev fjernes. Hos noen pasienter kan det være aktuelt å redusere trykkpunktet ved at noe av benet fjernes. Deretter dekkes såret med friskt vev, som oftest ved å forflytte vev fra områdene rundt såret. Ofte er det slik at det er behov for å stelle såret ditt flere ganger og da  lukkes ikke huden over såret før siste sårstell. Det kan være aktuelt ved urene sår.

Sårbehandling med undertrykk – VAC

Noen ganger er det nyttig å følge opp den kirurgiske behandlingen med en behandling som skaper undertrykk i såret. Det blir da lagt på en bandasje som dekker såret godt. Denne bandasjen blir koblet til en bærbar pumpe som skaper undertrykk under bandasjen.

Les mer om Sårbehandling med undertrykk - ved sår på armer og ben

Sårbehandling med undertrykk - ved sår på armer og ben

Undertrykksbehandling er avansert sårbehandling hvor vi påfører sårflaten vakuum. Det brukes flere betegnelser om undertrykksbehandling av sår. I Norge brukes ofte betegnelsen «VAC». «VAC» betyr Vacuum Assisted Closure. Internasjonalt er «NPWT» en vanlig betegnelse. «NPWT» betyr Negative Pressure Wound Therapy.

Det finnes ulike pumpesystemer som gir undertrykk/vakuum i såret. Systemene består av en bandasje som dekker såret og en slange som er koblet til en pumpe. Pumpen suger luft ut av bandasjen slik at det dannes vakuum/undertrykk i såret.

Behandlingen gir en hygienisk tildekking av såret, fjerner sårvæske og kan bidra til at såret gror raskere. Vakuumbandasjen ligger på såret hele døgnet og skiftes vanligvis flere ganger i uken. Ved noen pumpesystemer kan bandasjen ligge opptil en uke. Behandlingen kan vare i dager eller uker. Behandlingstiden er individuell, og vurderes fortløpende.

  1. Før

    Legen vurderer om du kan ha nytte av undertrykksbehandling. Før behandlingen kan starte må såret være rent. Vi renser såret og fjerner eventuelt vev som ikke er friskt. Noen ganger gjør vi dette på operasjonsavdelingen. Rengjøring kan også utføres i forbindelse med vanlig sårskift.

  2. Under

    Sykepleier eller lege legger på bandasjen og starter vakuumpumpen. Bandasjen er hard å ta på når pumpen er startet.

    Mulige utfordringer under behandlingen

    Enkelte opplever utfordringer under behandlingen. Det kan foreksempel være smerter relatert til behandlingen eller ved bandasjeskift. Dersom du opplever smerter ved bandasjeskift, kan det hjelpe å ta smertestillende en time før behandling. Lyder fra pumpen kan forstyrre nattesøvnen hos de som er følsomme for lyd. Noen synes pumpen er tung å bære. Snakk med behandleren din dersom du opplever utfordringer under behandlingen.

    Dusj og bad
    • Pumpen skal holdes tørr og du må koble fra pumpen før du dusjer.
    • Du kan ikke bade med bandasjen på.
    Opplæring av pasient og/eller omsorgspersoner

    Ved behandling utenfor sykehus er det viktig at du regelmessig kontrollerer at pumpesystemet fungerer. Før du reiser fra sykehuset får du eller dine omsorgspersoner praktisk opplæring i bruk av pumpesystemet. Du får også skriftlig brukerveiledning til din pumpe. Skifte av vakuumbandasjen utføres som regel på sykehuset.

    Før du reiser hjem er det viktig at du eller din omsorgsperson kan:
    • håndtere pumpens alarmer (blokkering, lekkasje, full beholder, lavt batterinivå, høyt/lavt vakuumnivå)
    • feste bandasjen dersom den løsner
    • koble fra pumpen midlertidig
    • gjenkjenne tegn til komplikasjoner ved behandlingen
    • vite hvor du skal henvende deg dersom du trenger hjelp

    Det er viktig at pumpeinnstillingene ikke endres.

    Ta kontakt med din behandler dersom:
    • bandasjen eller beholderen er full av sårvæske
    • du får økte smerter
    • det oppstår tegn på infeksjon. Tegn på infeksjon er smerte i sårområdet, økt mengde sårvæske, hevelse, varme eller rødhet rundt såret, og eventuelt feber/frysninger.
    • bandasjen løsner
    • du observerer blødning fra såret
    • alarmen går, og du klarer ikke håndtere feilmeldingen på egenhånd
    • pumpen har vært uvirksom i mer enn 2 timer (gjelder ved bruk av svamp eller gauze)
    Andre hensyn
    • CT eller røntgen: pumpen må ikke plasseres i strålesonen.
    • MR: pumpen kobles fra og den skal ikke tas med inn i MR-rommet.
    • Behandling i hyperbarkammer/trykkammer: Snakk med din lokale behandler dersom du skal ha behandling i hyperbarkammer. Det vil være spesielle hensyn ved behandling i hyperbarkammer.
    • Flyreise: Det kan være restriksjoner i forbindelse med flyreise, spør din behandler dersom du skal fly.
    • Unngå ytre trykk mot bandasjen.

  3. Etter

    Etter at vakuumbehandlingen er avsluttet legger vi en plan for hvordan vi skal behandle såret videre. Helsepersonell som eventuelt overtar sårbehandlingen får informasjon om dette.

Vær oppmerksom

Ved riktig bruk og observasjon er det sjelden bivirkninger ved vakuumbehandling. Mulige bivirkninger kan være:

  • blødning
  • infeksjon
  • redusert sirkulasjon
  • hudskade
  • smerte
  • allergisk reaksjon mot bandasjemateriale

Gå til Sårbehandling med undertrykk - ved sår på armer og ben

Antibiotikabehandling

Dersom det er tegn til infeksjon i såret vil du kunne bli behandlet med antibiotika intravenøst eller med tabletter.

Lapp-plastikk

Noen ganger kan det bli behov for å transplantere hud over såret.

Les mer om Lapp-plastik

Lapp-plastik

En lapplastikk innebærer at hud og vev flyttes fra et område til et annet for å dekke en sårdefekt etter traume, infeksjon eller kreftkirurgi. Lapp-plastikk brukes ofte med blottlagte strukturer som ben, sener eller organer da de ikke kan dekkes direkte med et hudtransplantat. Lapper benyttes også i utstrakt grad innen brystrekonstruksjon.
  1. Før

    Dersom du skal behandles dagkirurgisk skal du møte fastende fra midnatt. Dersom du skal innlegges dagen før operasjon og trenger du ikke å være fastende ved ankomst. Tar du blodfortynnende medisiner må du kanskje ta en pause fra disse før operasjonen. Dette er for å hindre blødning under inngrepet. Ta kontakt med fastlegen for å avtale om du kan slutte med dine blodfortynnende medisiner.

    Du ta med en oppdatert medisinliste ved innleggelsen. Hvis det er noe du lurer på før innleggelsen er du naturligvis velkommen til å ta kontakt med avdelingens pasientkoordinator. Du skal være røykfri minimum fire uker før og inntil fire uker etter operasjon. Dette er for å sikre optimal sårheling.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, eller tygge tyggegummi/drops. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (max 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

  2. Under

    Ved alle former for lapplastikk er blodsirkulasjonen i lappen essensiell for lappens overlevelse. Blodsirkulasjonen gir grunnlaget for hvilken type lapp som velges for det enkelte inngrep, og hvordan lappen brukes.

    Lokale lapper består av hud og vev lokalisert ved siden av sårdefekten. Disse lappene løsnes ikke helt fra det omliggende vevet og beholder dermed blodsirkulasjonen gjennom det området som binder dem til vevet. Disse lappene benyttes gjerne etter kreftkirurgi der man finner blottlagt ben, sener eller andre strukturer, for eksempel skallen. Lokale lapper bruker også der man tror det kosmetiske resultatet vil bli bedre med en lokal lapp eller der man ikke kan gjøre vanlig hudtransplantasjon. Regionale lapper (stilkede lapper) består av hud og muskel, eventuelt kun muskel, alt ettersom hva lappen skal brukes til. Disse lappene frigjøres fullstendig fra omkringliggende vevet, men vi kutter ikke blodårene som forsyner lappen. Dette sikrer god blodforsyning til lappen, siden blodet kommer fra samme kilde som tidligere. Lappen kan vris til en ny posisjon innen blodårens rekkevidde. Denne teknikken brukes ofte ved brystrekonstruksjoner (latissimus dorsi lapp) der vi henter hud/vev og eventuelt muskel og hentet fra flanken eller ryggen. Det finnes en stor mengde forskjellige lapper og alle pasienter og problemstillinger vurderes individuelt før man bestemmer hvilken lapp som brukes.Frie lapper består av hud/vev og/eller muskel, avhengig av hva de skal brukes til og hvor de er hentet fra. Disse lappene frigjøres fullstendig fra donorområdet, inkludert blodårer. Lappen festes deretter på mottakerstedet der blodårene skjøtes på blodårer i området og sørger for lappens blodforsyning. Diameteren på disse blodkarene ligger ofte omkring 2mm og det er derfor nødvendig å benytte mikroskop når de skal sys sammen. Dette gir opphav til uttrykket 'mikrokirurgiske inngrep' som benyttes om alle frie lapper.Ved mikrokirurgisk brystrekonstruksjon benyttes alltid lapper bestående av hud og vev mens det ved dekking av skjelett/strukturer etter traume eller infeksjon ofte benyttes rene muskellapper dekket med hudtransplantat.

    Komplikasjoner som oppstår ved lapplastikk skyldes gjerne problemer med blodsirkulasjonen i hele eller deler av lappen, sårdefekter i kantene av lappen eller infeksjon. Hud- og vevslapper beholder størrelsen sin men vil etter hvert 'synke' påvirket av tyngdekraften og dermed få et naturlig utseende. Muskellapper er i utgangspunktet ofte store og bulkete. Disse trekker seg sammen og går mer i ett med det øvrige vevet ettersom muskelen krymper når den ikke fungerer som en muskel.

    Gjør det vondt?

    Lokale lapper gjøres ofte med lokalbedøvelse. De som har behov for det får resept på smertestillende.Regionale og frie lapper gjøres oftest i narkose eller med spinalbedøvelse, avhengig av lokalitet. Etter operasjonen vil du få smertestillende etterbehov. Det er individuelt hvor mye smerter du har etter operasjonen. Det kommer både an på hvor stor lapplastikk som er gjort, lokalisasjon, og hvordan smerteterskel du har. Du vil få resept på smertestillende når du skal reise hjem dersom du har behov for det.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Lokale lapper tar som regel ½ til 1 time. Regionale lapper og frie lapper har varierende varighet avhengig av operasjonsområdet og individuelle forhold. Dersom du har vært i ulykke og har tilleggsskader som benbrudd, brannskader eller lignende er det svært vanskelig å forutsi operasjonstid. Dette er som regel omfattende inngrep.

  3. Etter

    Bevegelsesrestriksjoner er av og til nødvendig den første perioden etter en lapplastikk. Ved å minimere belastningen på blodsirkulasjonen og hindre hevelse får lappen best mulig groforhold. Dette gjelder alle lapper på bena og i andre områder, for eksempel lysken, der bevegelse vil 'forstyrre' lappen. Bevegelsesrestriksjoner består oftest av sengeleie, men kan også være et forbud mot visse bevegelser eller arbeidsoppgaver i en gitt periode. Sengeleie innebærer at du de første 10 - 14 dagene må ligge i sengen med det opererte området hevet. Mobilisering gjøres svært forsiktig og kun etter avtale med legen som har operert deg.

    Oppfølging

    Som regel følges du opp med poliklinisk kontroll hos kirurg etter utskrivelse. I noen tilfeller overtar fastlege ansvar for oppfølging etter utskrivelse.

Vær oppmerksom

Blødning og infeksjon er vanlige bivirkninger ved alle former for kirurgi – også ved lapplastikk. I tillegg er det ved lapplastikk alltid fare for at deler av vevet ikke får god nok blodsirkulasjon og dermed dør. Det kan da oppstå sår. Hvis disse sårene ikke gror av seg selv er det nødvendig med ny operasjon.

Det kan også oppstå komplikasjoner på stedet lappen er hentet fra. I tillegg til blødning og infeksjon er det ikke uvanlig at det kan komme væskedannelse (serom) på donorstedet.
Tilhelede lapper vil aldri bli like robuste som normal hud og vev. Trykkavlastning er viktig.

Gå til Lapp-plastik

Hvor lenge varer behandlingen?

Avlastningsfasen før belastning kan ta 8‐10 uker.

Oppfølging

Etter operasjonen må det opererte området avlastes fullstendig. Dette vil si at du ikke kan ligge med trykk på det opererte området. Dette betyr for de fleste at de ikke kan ligge på rygg og/eller en av sidene. For å hindre utvikling av nye trykksår benyttes spesielle luftmadrasser som virker trykkavlastende. Du vil kunne få ett eller flere sårdren som skal ligge minimum 1 uke etter inngrepet.

Varighet på sykehusoppholdet er vanligvis omkring 10 dager, men dette kan variere.

Forholdsregler

I etterkant av operasjonen er det viktig å forebygge nye trykksår. Til å begynne med tåler det nye vevet ingen belastning i det hele tatt, og selv om det etter hvert blir mer robust blir det aldri like sterk som det originale vevet.
Du må derfor avlaste sømmen og det friske vevet som er lagt inn over såret. Dette friske vevet ligger over beinutspringet og er utsatt for nytt trykksår. Normalt sett er det ikke robust før det er gått omlag 3 måneder med normal tilheling.

Videre oppfølging foregår som regel hos fastlege i samarbeide med hjemmesykepleie og lokalsykehuset.


Faresignaler

Som ved alle former for kirurgi er blødning og infeksjon de vanligste komplikasjonene. Stingene kan sprekke opp på grunn av  for stor belastning på sømmen. Dersom dette skjer etter utskrivelse må man ta kontakt med lege, øke lokalt sårstell og sørge for avlastning.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Egenregistrering - testivest.no

​Ved ankomst blir bedt om å fylle ut digitalt skjema på helsenorge.no:
Logg på og fyll ut skjema her

Vet du at du skal til testivest.no i løpet av få dager kan du fylle ut skjema allerede nå.

Du må ha bruker med full tilgang til bruk av tjenester på helsenorge.no (Dette kan du endre når som helst)

Her finner du skjema for utskriving og utfylling med penn. Velger du dette leveres skjema ved registrering:

​Information in English

We would like you to submit the questionnaire prior to your appointment to save time during the consultation. 

Choose English and log in on this page​

Medical information in several languages

​​If you are in need of information regarding your medicines in your language, this site can give you medical information in several languages

IBM Micromedec Carenotes

How to use the page:

  1. Click on the link
  2. Click on «Keyword search»
  3. Enter the name of the medicine in the search field and press search
  4. The name of the drug will appear and you can choose the language
  5. Click the print button to print ​

Parkering, korttid

Vår pasientparkering ligger rett nord for Litlasundgaten/Dr. Eyesgate, vis-a-vis innkjøringen til begge sykehus:

 
KOrttidsparkering i Litlasundgaten - kart

Korttidsparkering i Litlasundgaten for polikliniske pasienter

Korttids pasientparkering er forbeholdt våre pasienter så langt det er kapasitet på alle virkedager i tidsrommet 07:30-18:00.

Parkering skjer etter 2 satser:

  • Inntil 4 timer, kroner 45,-
  • Inntil 8 timer, kroner 90,-
  • Parkering ut over 8 timer henvises til langtidsparkering på Flotmyr

Slik fungerer det:

  1. Ved ankomst parkerer du på ledig plass på vår p-plass nord for Litlasundgaten/Dr. Eyes gate (se kart)
  2. I vårt servicetorg betales parkering ved ankomst
  3. Fyll ut bilens registreringsnummer (eventuelt type og farge) i registreringsskjema i servicetorget
  • Parkering uten registrering i vårt servicetorg kan medføre kontrollavgift
  • Merk at 3 plasser er særskilt skiltet for Haugesund Sanitetsforening. Disse må ikke benyttes av andre parkerende

Parkeringstilbudet er et servicetilbud ut over behandlingstilbudet fra spesialisthelsetjenesten. Parkeringen betales av pasienten selv i tillegg til egenandel.

Se også oversikt over parkering i karttjenesten Finne frem.

Reise til og fra

Gjennom Pasientreiser (se nederst på siden) får du dekket billigste reisemåte når du reiser til og fra behandling og opphold hos oss etter bestemte regler. Ved behov for spesialtransport må din fastlege lage en skriftlig bekreftelse på dette før innleggelsen.

Eventuell godkjenning og bestilling av overnatting før behandling som følge av lang reisevei, skjer etter nasjonale regler og må avklares med Pasientreiser på forhånd.

Reisen hjem igjen hjelper vi deg med å bestille.

Reise i forbindelse med permisjon

Ved reiser i forbindelse med permisjon, må du dekke hele reisen selv.

Offentlig transport

Det er et godt transporttilbud gjennom offentlige kommunikasjon. Ruteopplysningstelefonen tlf. 177 - gir info om kollektivtrafikk i det fylket du ringer fra.

Kystbussen trafikkerer strekningen Bergen-Stord- Haugesund-Stavanger med avgang hver time i begge retninger fra Haugesund, garantert plass og gode fasiliteter.

Taxi

  • Haugaland Taxi: tlf. 52818181
  • Haugesund Taxisentral: tlf. 52808080
  • Karmøy Taxi: tlf. 52858080

Restaurant Utsikten

Fra Restaurant Utsikten

Restaurant Utsikten er åpen hver dag. Deltakere og inneliggende pasienter får frokost, lunch og middag her. I tillegg kan ansatte og besøkende kjøpe frokost, lunch og middag.

Åpningstider Restaurant Utsikten

  • Mandag til fredag  kl 07.30- 16.00
  • Lørdag og søndag  kl 09.00- 15.30

Ukens menyer serveres til disse tidene:

Frokost serveres mandag-fredag 07.30-09.00

  • Lørdag-søndag serveres brunch 09.00-12.00
  • Dagens middag serveres kl 14.30-16.00
  • Dagens dessert får du fra 12.00-16.00

 Gruppe (5 eller flere):

Vi tar gjerne imot besøk av grupper til frokost, lunch eller middag, enten for et uformelt møte hos oss eller som pause/avrunding av et møte eller konferanse.

Av hensyn til kapasitet må alle slike besøk meldes til utsikten@hsr.as senest dagen før. Ved manglende kapasitet kan vi dessverre måtte avvise eksterne grupper.


Trådløst nett - Wi-Fi

​Hele vårt helsekvartal har trådløst internett, og våre pasienter kan logge seg på eget gjestenett med egne enheter.

Trådløst gjestenett for pasienter og besøkende:

  1. Gå til WI-FI på din mobil og velg 'gjest.ihelse.net'
  2. En nettleser skal åpne seg automatisk.
  3. Les nøye gjennom vilkårene.
  4. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkårene.

Dersom påloggingsvinduet ikke dukker opp, forsøk å åpne nettleser manuelt og gå til captive.apple.com
(http adresser skal normalt trigge captive portals dersom det ikke skjer automatisk)

Trådløst gjestenett er tilgjengelig i det meste av bygningen med unntak av noen "lommer" og underetasjen.

Det er ikke tillatt å gå inn på innhold som kan virke støtende for andre. Vi oppfordrer brukerne til å vise fornuft og følge regler for normal opptreden i offentlige rom.

Påloggingsbilde på telefon/lesebrett:

Bildet viser påloggingsside til Helse Vests gjestenett 

Fant du det du lette etter?