Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Kneproteseoperasjon

En kneproteseoperasjon kan være aktuelt ved slitasjegikt (artrose) i kneet, bruddskader, medfødte skader eller andre forandringer i kneet. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese.

Symptomer

Når brusken i kneet slites, mister kneet sin naturlige glideflate. Det kan medføre stivhet, redusert bevegelighet og svikttendens. Man får smerter både ved belastning og etterhvert også i hvile og om natten. Noen ganger oppnår man ikke god nok smertelindring med trening og bruk av smertestillende tabletter. Da kan det være aktuelt å bytte ut kneskålen og knekulen med et kunstig kneledd, altså en protese.

Kneproteser finnes som delproteser (unikondylære proteser) og totalproteser. Ved totalproteser blir hele enden av lårbeinet (femur) og leggbeinet (tibia) byttet ut. Ved delproteser er det kun innsiden (medialt) eller kun utsiden (lateralt) eller kun leddet mellom kneskålen og lårbeinet som erstattes av en protese.

Ortopeden tar stilling til hvilken protese som egner seg best for deg.

Samvalg

Når du har blitt syk eller har et helseproblem, finnes det ofte flere ulike muligheter for både undersøkelser og behandling. Her finner du ​verktøy som kan hjelpe deg til å ta valget. (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Kneproteser finnes som delproteser (unikondylære proteser) og totalproteser. Ved totalproteser blir hele enden av lårbeinet (femur) og leggbeinet (tibia) byttet ut. Ved delproteser er det kun innsiden (medialt) eller kun utsiden (lateralt) eller kun leddet mellom kneskålen og lårbeinet som erstattes av en protese.

Ortopeden tar stilling til hvilken protese som egner seg best for deg.

Skriv gjerne ut vårt informasjonshefte med veiledning og informasjon til personer som skal ha kneprotese

I henvisningsteksten ønsker vi informasjon om: 

  • navn og fødselsdato
  • vekt og høyde (dersom mulig operasjonskandidat)
  • akutt skade eller snikende debut
    • Detaljert angivelse av smerter: lokalisering, utstrålende, smerter andre steder?
    • Svikt? Låsninger? Tidligere operasjoner?
  • funn ved klinisk undersøkelse:
    • Bevegelsesutslag? Hevelse?  Stabilitet sidebånd? Kraft? Nerveutfall?
  • bildediagnostikk:
    • Resultat av bildediagnostikk, når og hvor er dette utført?
    • Pasienter over 50 år med smerteplager - røntgen med belastning er førstevalg – artrosevurdering.
    • MR kun hos pasienter med sikre mekaniske plager og/eller yngre med akutte oppståtte plager.
  • behandling utført og effekt av denne (for eksempel fysioterapi)
  • om pasienten ønsker operativt tilbud, om det er aktuelt
  • yrke og sykemeldingsstatus
  • faste medikamenter
  • andre sykdommer
  • behov for tolk

Før

Ved de fleste sykehus innkalles du til en forberedelsesdag noen uker før operasjonen. Da gjøres nødvendige forundersøkelser og du får informasjon om den planlagte behandlingen fra oss.

Når operasjonsdatoen er bestemt, tar du kontakt med kommunefysioterapeut/ ergoterapeut med tanke på hjelpemidler etter operasjonen.  

Husk å ta med krykker ved innleggelse. Det kan også være lurt å ta med klær som er lett å bevege seg i og sko som er lette å ta på og sitter godt på foten.

Faste og medisiner

På operasjonsdagen skal du møte fastende, det vil si at du ikke skal spise, drikke, røyke, snuse eller ta pastiller/drops etter midnatt. Du må bare ta eventuelle medisiner som anestesilegen på forhånd har sagt at du skal ta. Dette avklares på forberedelsesdagen i forkant av operasjonen.

Vær nøye med kroppsvask

Du skal dusje og vaske håret på operasjonsdagen, og vær nøye med kroppsvask. Etter dusjingen skal du ikke bruke parfyme, kremer, sminke, smykker, piercinger eller neglelakk, og du skal ha på deg rene klær. Dersom du møter på sykehuset på operasjonsdagen, skal du ta grundig kroppsvask hjemme.

 

Under

Ved kneoperasjonar set vi i dei aller fleste tilfelle bedøvinga i ryggen. Dette er ei såkalla spinalbedøving der du er vaken. Av og til vel ein narkose i samråd med anestesilegen, og du vil då sove under inngrepet.

En anestesisjukepleiar sit ved sida av deg under heile operasjonen. Han eller ho er din kontaktperson og passar på at du har det bra. Du skal ikkje kjenne smerte.  Derimot vil du merke litt risting i kroppen mens ortopeden skiftar leddet. Du vil også kunne høyre hamring, saging og boring.

Dersom du ønsker det, kan du høyre på musikk under operasjonen. Du har anledning til å ta med dette sjølv eller låne hos oss.

Operasjonstid for kneprotesar varierer noko, men ligg vanlegvis på cirka 90 minutt.

Etter

Smerter

Den første tiden etter operasjonen oppstår det naturlig nok en del smerter rundt det opererte kneet. Smertene lindres med medisiner, og disse skal tas med jevne mellomrom og til avtalte tider. Du skal ikke vente til du kjenner økte smerter før du tar smertestillende. Dette for å unngå såkalte smertetopper. Erfaring viser at det tar lengre tid å få redusert smertene igjen når slike perioder oppstår. Har du mye smerter til tross for at du tar de medisinene du er bedt om, er det viktig at du sier ifra til personalet. Da kan du få andre medisiner i tillegg.

Start gjenopptreningen

Begynn med sirkulasjonsøvelsene i sengen så fort du kan bevege beina. Det viktigste tiltaket for å forebygge blodpropp og å gjenvinne funksjon, er å komme seg opp på beina så hurtig som mulig. Du vil tidlig bli hjulpet opp av senga for å stå og bevege deg litt.

Den viktigste opptreningen etter proteseoperasjon er å komme i gang med dagliglivets aktiviteter. Egentrening i form av bevegelse, styrke, balanse og koordinasjon er viktig for resultatet av operasjonen. Du skal følge egentreningsprogrammet du får av fysioterapeut på sykehuset. 

Du har rett til fysikalsk behandling i inntil seks måneder etter operasjonen. Etter at du har kommet hjem skal du starte med trening veiledet av fysioterapeut. Du må regne med å trene med fysioterapeut to-tre ganger per uke i mange måneder etter operasjonen. Vi anbefaler at du kontakter fysioterapeut og avtaler time i god tid før operasjonen.

Vær oppmerksom

Kontakt avdelinga om dersom du får nokre av desse plagene:

  • tung pust
  • bløding i såret
  • væske fra såret
  • aukande hevelse, raude eller smerte frå såret
  • aukande hevelse i eitt eller begge bein
  • sjukdomskjensle/nedsett allmenntilstand
  • svimmelheit eller svime
  • ​feber

Blir du akutt sjuk, ring 113.

 

Nyheter