Diagnose
Psoriasisartritt
Psoriasisartritt er en kronisk leddbetennelsessykdom som kan oppstå hos personer med hudsykdommen psoriasis. Psoriasisartritt tilhører gruppen av revmatiske betennelsessykdommer som blir kalt spondyloartritter.
Utbredelse og årsak
Psoriasisartritt forekommer hos omtrent 10% av de som har hudsykdommen psoriasis. Det er ikke sammenheng mellom utbredelse av psoriasis i huden og risiko for å få psoriasisartritt. Omtrent like mange kvinner som menn får psoriasisartritt. Årsaker er lite kjente, men sykdommen er i noen grad arvelig.
Symptomer og sykdomstegn
Ved psoriasisartritt er det vanlig med leddbetennelse (artritt) i ett eller flere ledd. Ved leddbetennelse blir leddene vonde, hovne og kjennes stive. Noen kan få betennelse i bekkenledd og rygg slik som ved aksial spondyloartritt. Da kjenner du smerte og stivhet i korsryggen og kanskje høyere opp i ryggen og rundt brystbeinet, ofte verst om natta. Det vanligste er at bevegelse gir lindring, mens hvile ikke gjør det. Ved psoriasisartritt kan man også ha betennelse i senefester (såkalt entesitt), mest vanlig bakpå eller under hælen. Et særtrekk ved psoriasisartritt er betennelse i en hel finger eller tå, noe som blir kalt daktylitt eller på norsk «pølsetå»/«pølsefinger».
En person med psoriasisartritt kan ha ett eller flere av disse sykdomstegnene samtidig eller varierende over tid.
Psoriasisartritt kan gi økt risiko for å utvikle hjerte-karsykdom, og hos noen benskjørhet, osteoporose. Det er ikke uvanlig å oppleve generell tretthet eller utmattelse.
Henvisning og vurdering
Dersom det er mistanke om at du har spondyloartritt vil du bli henvist av fastlegen din til revmatolog. Opplysningene fra fastlegen gir grunnlag for om og hvor raskt du vil bli innkalt til vurdering.
Utredning
Symptom og sjukdomsteikn
Behandling
Revmatolog vil starte behandling tilpassa din sjukdom. Sjukdomsforløpet er variabelt over tid og mellom ulike pasientar. Det er naturleg at du blir tatt med på råd om kva behandling som er best for deg.
Medikamentell behandling
Symptomlindrande medikament av typen antiflogistika gir raskt effekt og kan nyttast dagleg eller etter behov. Døme på slike er ibuprofen, naproxen og diklofenak. Dersom du ikkje toler antiflogistika kan du bruke paracetamol.
Kortisoninnsprøyting kan settast i ledd som er hovne og treng rask behandlingseffekt.
Sjukdomsmodifiserande medikament (metotrexat, Arava, Salazopyrin o.l.) har langsam og immundempande effekt som minkar betennelse og tendens til skade på ledd.
Biologiske legemiddel blir gitt intravenøst eller som subkutan sprøyte. Gir ofte ei rask og god lindring av symptoma og kan dempe eller stoppe den revmatiske betennelsen. Dette er kostbare medikament som og gir ein liten auke i risiko for alvorlege infeksjonar.
Anna behandling
Trening og øvingar kan gjere at ein blir mindre stiv, får betre funksjon og kan vedlikehalde bevegelsesutslag i tillegg til å gi allmenne helseeffektar. Du bør i starten få rettleiing frå fysioterapeut om dette, i periodar kan det og vere nyttig med behandling hos fysioterapeut. Ergoterapeut kan gje råd og hjelp ved særskilde funksjonstap.
Personar med psoriasisartritt har litt auka risiko for overvekt, diabetes og høgt blodtrykk. I samråd med fastlege bør du finne ut om dette gjeld deg og i så fall få behandling for dette.
Du bør følgje generelle kosthaldsråd for rett mengde og samansetting. Særleg kan det vere av betyding å ha godt nok inntak av antioksidantar, omega-3 fettsyrer og kalsium.
Oppfølging
Diagnose og oppstart av behandling blir fastsett av revmatolog. Det er vanleg med kontrollar hos revmatolog, etter kvart årleg. Det er viktig med oppfølging hos fastlege for andre helseproblem. Fastlegen kan skrive resept på antiflogistika samt fornya reseptar på sjukdomsmodifiserande medikament. I fredlege fasar av sjukdomen kan fastlege overta oppfølginga.
Kontakt
Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus (HSR)
Revmatologisk poliklinikk
Adresse
- I dag STENGT
Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus (HSR)
Karmsundgaten 134
5528 Haugesund